Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
dobbelt opp
Betydning og bruk
to ganger en oppgitt mengde
;
Se:
dobbelt
Eksempel
en kan ikke få dobbelt opp av alt
Artikkelside
smør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smjor, smør
Betydning og bruk
fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
Eksempel
en pakke smør
;
smøre tykt med
smør
på brødet
;
spise fisk med smeltet
smør
på
som etterledd i ord som
gårdssmør
meierismør
margarin
Faste uttrykk
blid som smør
smørblid
ha/tjene til smør på brødet
ha stor nok inntekt til å klare seg
rederne har til smør på brødet
;
hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
nei, tvert imot
smør på flesk
unødvendig mye
;
dobbelt opp
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Betydning og bruk
fra lavere til høyere sted, grad, trinn
eller lignende
;
motsatt
ned
(1)
Eksempel
klatre
opp
på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit
opp
!
løfte noe
opp
;
gå
opp
til eksamen
;
saken skal
opp
i retten
brukt som
preposisjon
løpe
opp
trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
sette seg
opp
;
stå
opp
tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den
;
fram i lyset, til syne
Eksempel
grave opp
;
dukke opp
;
ugjerningen kom
opp
til slutt
;
lete
opp
noen
;
finne
opp
noe nytt
fra kysten, innover i landet
;
nordover
Eksempel
reise
opp
til Tromsø
brukt som
preposisjon
seile opp elva
;
de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
svelle
opp
;
gå
opp
i vekt
;
prisene går
opp
;
varme
opp
huset
;
lade opp før konkurransen
;
dette blir dobbelt
opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
gå
opp
til talerstolen
;
båten kom
opp
på siden av oss
;
legge skuta
opp
mot vinden
om tid: fram
Eksempel
helt
opp
til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
lukke
opp
døra
;
sperre
opp
øynene
;
låse
opp
skrinet
;
løse
opp
en knute
;
rive opp arket
;
skjære
opp
brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge
eller
orden
Eksempel
hope seg
opp
;
legge seg
opp
penger
;
elevene stilte
opp
;
han ropte
opp
navnene
;
måle
opp
avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
spise
opp
maten
;
huset brant
opp
;
rydde
opp
;
bygge
opp
gården igjen
Faste uttrykk
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
i rett, oppreist stilling
urørlig, uten å foreta seg noe
de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt
;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette
;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
flesk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flesk
;
trolig
beslektet
med
flis
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe avskåret’
Betydning og bruk
fettlag på dyr eller person
Eksempel
erter, kjøtt og
flesk
;
handle billig flesk
svinekjøtt
Faste uttrykk
koste flesk
koste mye
;
være dyr
selge flesk
ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
sitte på flesket
ha det godt selv, uten å bry seg om andre
smør på flesk
unødvendig mye
;
dobbelt opp
Artikkelside
dobbelt
,
dobbel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
fransk
,
opprinnelig av
latin
duplus
‘foldet to ganger, dobbelt så stor’
;
av
duo
‘to’
Betydning og bruk
sammensatt av to like
eller
lignende deler
Eksempel
dobbelte dører
;
koffert med dobbelt bunn
brukt som
adverb
:
brette arket dobbelt
som kan tolkes på to måter
Eksempel
et begrep med dobbelt betydning
to ganger så mye
Eksempel
en dobbelt glede
;
dobbelt porsjon
;
gjøre dobbelt arbeid
brukt som
adverb
:
dobbelt ergerlig
;
dobbelt så stor
brukt som substantiv:
øk masketallet til det dobbelte
brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
i ord som
femdobbelt
flerdobbelt
Faste uttrykk
dobbelt bestemmelse
substantivfrase med både
determinativ
(
1
I)
(bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
dobbelt bokføring
bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt bokholderi
bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt konsonant
to like konsonanter skrevet etter hverandre
;
dobbeltkonsonant
dobbelt opp
to ganger en oppgitt mengde
en kan ikke få dobbelt opp av alt
dobbelt statsborgerskap
statsborgerskap
som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
dobbelt/tostavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’
;
tonem 2
;
til forskjell fra
enkelt/enstavelses tonelag
i dobbelt forstand
med to betydninger
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
komme under dobbelt ild
bli beskutt eller angrepet fra to sider
i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
se dobbelt
se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside
smør på flesk
Betydning og bruk
unødvendig mye
;
dobbelt opp
;
Sjå:
flesk
,
smør
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
dobbelt opp
Tyding og bruk
to gonger ei gjeven mengd
;
Sjå:
dobbel
Døme
dei har dobbelt opp av alt
Artikkelside
smør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjǫr, smør
Tyding og bruk
næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
Døme
fjellsmør
;
meierismør
;
leggje tjukt med smør på brødet
;
ete fisk med smelta smør
i utrop:
jammen sa eg smør!
–
tvert imot!
margarin
før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning
o a
Faste uttrykk
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
flesk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flesk
;
truleg
samanheng
med
flis
(
1
I)
, opphavleg ‘noko avskore’
Tyding og bruk
feittlag på dyr eller person
Døme
steikt flesk
;
skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta
svinekjøt
Faste uttrykk
koste flesk
koste mykje
;
vere dyr
selje flesk
ha underkjolen hengande nedanfor skjørte-
eller
kjolekanten
sitje på flesket
ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
Artikkelside
dobbel
,
dobbelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
fransk
,
opphavleg av
latin
duplus
‘tofalda, dobbelt så stor’
;
av
duo
‘to’
Tyding og bruk
samansett av to like
eller
liknande delar
Døme
doble vindauge
;
koffert med
dobbel
botn
brukt som
adverb
brette arket dobbelt
som kan tolkast på to måtar
Døme
eit ord med dobbel tyding
to gonger så mykje
Døme
dobbel
pris
;
ha
dobbel
glede av noko
brukt som adverb
dobbelt så stor
;
vere dobbelt tragisk
brukt som substantiv
auke talet til det doble
brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka
i ord som
fleirdobbel
tredobbel
Faste uttrykk
dobbel bestemming
substantivfrase med både
determinativ
(
1
I)
(bestemmarord) og substantiv i bunden form
‘dette landet’ har
dobbel
bestemming
dobbel bokføring
bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
dobbel bunden form
dobbel bestemming
dobbel konsonant
to like konsonantar skrivne etter kvarandre
;
dobbelkonsonant
dobbel statsborgarskap
statsborgarskap
som gjev rettar og plikter i to land eller statar
dobbelt bokhald
bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
dobbelt opp
to gonger ei gjeven mengd
dei har dobbelt opp av alt
dobbelt tonelag
tonem
2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbel forstand
med to tydingar
korpset må i dobbel forstand vere med på notane
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
sjå dobbelt
ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside
smør på flesk
Tyding og bruk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
;
Sjå:
flesk
,
smør
Artikkelside