Avansert søk

516 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bunden form

Betydning og bruk

stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme;
Se: bunden
Eksempel
  • Shakespeare skrev stort sett i bunden form

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form

Nynorskordboka 514 oppslagsord

bunden form

Tyding og bruk

stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme;
Sjå: bunden
Døme
  • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden

treeiningslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: lære om treeininga

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inquirere ‘røkje etter’

Tyding og bruk

  1. etterrøking, strengt forhøyr
  2. i bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar

tenår

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tenåring

Tyding og bruk

særleg i bunden form fleirtal: alderen mellom 13 og 19 år
Døme
  • vere midt i tenåra

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig

tannfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle tenner
  2. i bunden form: periode da ein mistar mjølketennene
    Døme
    • ein sjuåring som er midt i tannfellinga

tamariskfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av små tre, buskar og urter som lever i tempererte og subtropiske strøk;
Tamaricaceae

tollstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mest i bunden form eintal: statsetat som steller med toll (1