Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
10514 результатів
Словник букмола
5241
oppslagsord
brukt
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
bruke
Значення та вживання
ikke ny
Приклад
brukte
klær
ikke ren
Приклад
en brukt serviett
Сторінка статті
bruke
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lavtysk
bruken
Значення та вживання
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Приклад
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Приклад
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Приклад
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Фіксовані вирази
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Сторінка статті
-iv
прикметник
Показати відмінювання
Походження
gjennom
fransk
-if, -ive,
;
fra
latin
-ivus
Значення та вживання
suffiks
brukt i
adjektiv
og substantiverte
adjektiv
;
i ord som
defensiv
(
2
II)
og
perfektiv
(
2
II)
Сторінка статті
-gen
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
gresk
‘født, av en viss art’
;
beslektet
med
gen
Значення та вживання
suffiks
brukt til å lage adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller skapt
;
i ord som
autogen
og
homogen
suffiks
i adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller framkallet
;
i ord som
halogen
Сторінка статті
rommelig
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som rommer mye
;
romslig
Приклад
huset var
rommelig
;
rommelige
forhold
i overført betydning
: som kan gi rom for mye
;
tøyelig
,
fleksibel
Приклад
ha
rommelig
samvittighet
som inneholder mye
;
mye,
rikelig
Приклад
ha
rommelig
tid
brukt som adverb:
leve
rommelig
Сторінка статті
rom
4
IV
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rúmr
Значення та вживання
rommelig
(1)
;
vid
(1)
;
lang
(4)
Приклад
romme
sko
;
det var
romt
mellom husene
;
rom
tid
brukt som adverb: godt og vel
Приклад
romt hundre besøkende
åpen
Приклад
seile i
rom
sjø
om vind: som er lett å seile i
Приклад
seile i rom vind
Сторінка статті
lugn
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
svensk
Значення та вживання
logn
(
2
II
, 1)
Приклад
en lugn og rolig situasjon
brukt som
adverb
ta det
lugnt
Сторінка статті
tegnsett
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
sett med skrifttegn som blir brukt i et skriftspråk
Приклад
samisk tegnsett
Сторінка статті
synshemmet
,
synshemma
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som har nedsatt syn
brukt som substantiv:
tilrettelegging for synshemmede
Сторінка статті
sørgelig
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som framkaller
sorg
(1)
;
trist
Приклад
et
sørgelig
budskap
;
en
sørgelig
historie
ynkelig
(2)
, dårlig, skrøpelig
Приклад
være i en
sørgelig
forfatning
brukt
som adverb
: svært
Приклад
bli
sørgelig
skuffet
Фіксовані вирази
et sørgelig syn
i dårlig
forfatning
(1)
;
stusslig
(2)
bilen var et sørgelig syn
Сторінка статті
Словник нюношка
5273
oppslagsord
brukt
,
bruka
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
bruke
Значення та вживання
ikkje ny
Приклад
brukte klede
ikkje rein
Приклад
ein brukt serviett
Сторінка статті
bruke
bruka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
bruken
Значення та вживання
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Приклад
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Приклад
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Приклад
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Приклад
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Фіксовані вирази
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Сторінка статті
-iv
прикметник
Показати відмінювання
Походження
gjennom
fransk
-if, -ive
;
frå
latin
-ivus
Значення та вживання
suffiks
brukt i
adjektiv
og substantiverte
adjektiv
;
i ord som
defensiv
(
2
II)
,
passiv
(
2
II)
og
perfektiv
(
2
II)
Сторінка статті
-gen
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
gresk
‘fødd, av ei viss art’
;
samanheng
med
gen
Значення та вживання
suffiks
brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga eller skapt
;
i ord som
autogen
og
homogen
suffiks
i adjektiv som fortel om korleis noko blir laga eller framkalla
;
i ord som
fotogen
og
patogen
(
2
II)
Сторінка статті
rommeleg
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
romme
og
rom
(
4
IV)
Значення та вживання
som rommar mykje
;
romsleg
Приклад
huset var
rommeleg
i
overført tyding
: som kan gje rom for mykje
;
fleksibel
,
tøyeleg
Приклад
ha
rommeleg
samvit
som inneheld mykje
;
mykje,
rikeleg
(2)
Приклад
ha
rommeleg
tid
;
ein
rommeleg
sum
brukt som adverb:
leve
rommeleg
Сторінка статті
rom
4
IV
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rúmr
Значення та вживання
rommeleg
(1)
;
vid
(
2
II)
;
lang
(
2
II
, 4)
Приклад
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
brukt som
adverb
: godt og vel
Приклад
romt hundre deltakarar
open
,
fri
(
2
II)
Приклад
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Приклад
segle i rom vind
Сторінка статті
nøktern
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
tysk
, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå
latin
nocturnus
‘nattleg’
Значення та вживання
roleg
(4)
,
sindig
(1)
Приклад
ein nøktern person
objektiv
(
2
II)
,
sakleg
Приклад
ei nøktern framstilling av ei sak
;
ei nøktern vurdering
fornuftig
,
realistisk
Приклад
eit nøkternt budsjett
brukt som adverb:
leve nøkternt
enkel
(2)
Приклад
huset hadde ei nøktern innreiing
edru
,
edrueleg
(1)
Сторінка статті
klar
1
I
,
klår
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Значення та вживання
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Приклад
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Приклад
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Приклад
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Приклад
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Приклад
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Приклад
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Приклад
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Приклад
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Фіксовані вирази
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Сторінка статті
møde
2
II
møda
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
mǿða
;
av
mo
(
3
III)
Значення та вживання
gjere trøytt
;
ta hardt på
;
røyne
(
2
II)
brukt som adjektiv:
ein mødd kropp
bry
(
2
II)
,
plage
(
2
II)
Приклад
eg vil ikkje møde dei
Фіксовані вирази
møde seg
streve hardt
;
gjere sitt beste
møde ut
trøytte ut
Сторінка статті
bleik
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
bleikr
Значення та вживання
med svak farge
;
lys
(
2
II)
,
kvitleg
Приклад
det bleike lyset frå ei lyspære
brukt som adverb
bleikt rosa
om andletsfarge: kvit,
blodlaus
Приклад
bleik som eit lik
uvillig til å vere med
;
feig
,
redd
Приклад
kom igjen og ikkje ver bleik!
svak, kraftlaus
Приклад
ein bleik innsats
vag, utydeleg
Приклад
ha eit bleikt minne om noko
Фіксовані вирази
bleik om nebbet
om andletsutrykk: redd og rådvill
Сторінка статті
1
2
3
…
528
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
528
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100