Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7658 treff
Bokmålsordboka
3803
oppslagsord
brukt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bruke
Betydning og bruk
ikke ny
Eksempel
brukte
klær
ikke ren
Eksempel
en brukt serviett
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
flere
,
fler
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang en
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Betydning og bruk
mer enn én
;
mange, en hel del
;
noen
Eksempel
det har hendt
flere
ganger
;
flere
av dem kom tilbake
;
i flere år
;
spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde
eller
antall
;
mer tallrik
Eksempel
få flere enn seks millioner stemmer
;
flere
enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg
;
enda noen
;
enda mer
Eksempel
jeg trenger
flere
ark
brukt som substantiv
stadig
flere
bruker sykkel
;
flere og flere vil bo i sentrum
Faste uttrykk
med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang en
og
mange
;
jamfør
komparativ
flere
Betydning og bruk
som det er mest av i antall
;
mest tallrik
Eksempel
partiet som fikk flest stemmer i valget
;
de fleste land
brukt
som substantiv
de fleste er positive til forslaget
Faste uttrykk
flest mulig
så mange som mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
-ose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, etter mønster av
glucose
‘druesukker’
Betydning og bruk
suffiks
brukt i betegnelser på kjemiske forbindelser, særlig i navn på sukkerforbindelser og andre hydrokarboner
;
i ord som
cellulose
og
glukose
Artikkelside
valbjerk
,
valbjørk
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bjørk med bølgete vedstruktur og innvokst bark, brukt til møbler
Artikkelside
horn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
horn
Betydning og bruk
utvekst av
keratin
på hodet hos visse hovdyr
Eksempel
kuer og geiter kan ha horn
;
oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
hard substans som
horn
(1)
er laget av
;
hornstoff
,
keratin
Eksempel
knapper av
horn
;
være hardt som
horn
gjenstand laget av horn fra ku
eller lignende
Eksempel
blåse i horn
;
drikke fra hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
krutthorn
ting som ligner
eller
opprinnelig lignet
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
blåseinstrument av messing med traktformet åpning
Eksempel
hun spiller horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
krumt bakverk med spiss i begge endene
Eksempel
vi spiste horn med ost til lunsj
brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut
eller
ligner et horn
Eksempel
Romsdalshornet er en populær topptur
;
landene på Afrikas Horn
;
seile rundt Kapp Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som ligner
obo
, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
få horn
bli
bedradd
av noen
ha et horn i siden til
bære nag til
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger
;
jamfør
sjuende far i huset
fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
løpe/stange hornene av seg
ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
han må få stange hornene av seg mens han er ung
;
stormen har løpt hornene av seg
sette horn på
være
utro
(2)
mot
ta tyren/oksen ved hornene
gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
trekke hornene til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
riksbanner
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fane med rikt utstyr, brukt som tegn på kongelig rang
Artikkelside
i all verdens rike
Betydning og bruk
brukt forsterkende
;
Se:
rike
Eksempel
hva i all verdens rike driver dere med?
Artikkelside
rivende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rive
(
2
II)
Betydning og bruk
sterk
,
uimotståelig
Eksempel
en
rivende
strøm
;
en
rivende
utvikling
brukt som adverb: helt, fullstendig
Eksempel
være rivende gal
Artikkelside
Nynorskordboka
3855
oppslagsord
brukt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bruke
Tyding og bruk
ikkje ny
Døme
brukte klede
ikkje rein
Døme
ein brukt serviett
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
nomen
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘namn’
Tyding og bruk
i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus
Artikkelside
tørkle
,
tørklede
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
dansk
;
av
tørke
(
3
III)
og klede
Tyding og bruk
(kvadratisk, fint utforma) plagg brukt til hovudplagg (for kvinner)
eller
til skjerf
ha eit
tørkle
på hovudet, om halsen
jamfør
òg
lommetørkle
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
lækje
lækja
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lege
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere god att av sjukdom eller skade
;
gjere frisk
Døme
lækje ein sjukdom
brukt som adjektiv:
lækjande urter
Faste uttrykk
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
Artikkelside
i all verdas rike
Tyding og bruk
brukt forsterkande
;
Sjå:
rike
Døme
kva i all verdas rike skal vi med dette?
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 386
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100