Розширений пошук

78 результатів

Словник букмола 32 oppslagsord

blid

прикметник

Походження

norrønt blíðr, opprinnelig ‘lys, skinnende’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • et blidt landskap;
    • hun fikk ingen blid skjebne
  2. i godt humør
    Приклад
    • blid og glad;
    • hun er blid som en lerke;
    • han er like blid som før
    • brukt som adverb:
      • hilse blidt

Фіксовані вирази

  • se med blide øyne på
    være vennlig stemt mot
    • de ser på prosjektet med blide øyne;
    • han ser ikke på situasjonen med blide øyne

smile fra øre til øre

Значення та вживання

være svært blid;
smile bredt;
Se: øre, smile

smør

іменник середній

Походження

norrønt smjor, smør

Значення та вживання

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Приклад
    • en pakke smør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør

Фіксовані вирази

  • blid som smør
  • ha/tjene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å klare seg
    • rederne har til smør på brødet;
    • hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
  • jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
    tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
    • oppfordringen var smør på flesk
  • som kniv i smør
    enkelt og uten hindringer
    • arbeidet gikk som kniv i smør;
    • han glir forbi motspillerne som kniv i varmt smør

tine 2

дієслово

Походження

norrønt þíðna

Значення та вживання

  1. få til å bli myk eller rennende
    Приклад
    • tine isen;
    • tine frosne rør;
    • tine opp frosne koteletter;
    • tine fisk i vann
  2. bli myk eller rennende
    Приклад
    • sola får snøen til å tine;
    • telen tiner opp om våren
  3. bli blid og pratsom;
    Приклад
    • gjestene tinte opp da de fikk servering

sol 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt sól; beslektet med latin sol

Значення та вживання

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Приклад
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Приклад
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Приклад
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Приклад
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Приклад
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Приклад
    • hun er en sol

Фіксовані вирази

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)

all

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt allr

Значення та вживання

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Приклад
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Приклад
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Приклад
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Приклад
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Приклад
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Приклад
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Приклад
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Фіксовані вирази

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle

søtladen, søtlaten

прикметник

Походження

av søt og -laden

Значення та вживання

  1. blid eller vennlig på en falsk eller tilgjort måte
    Приклад
    • et søtladent smil
  2. Приклад
    • en søtladen slager;
    • søtladne kjærlighetsfilmer
  3. Приклад
    • vinen var tung og søtladen

søt

прикметник

Походження

norrønt sǿtr

Значення та вживання

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Приклад
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Приклад
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. Приклад
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Приклад
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Приклад
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Приклад
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Приклад
    • være søt mot alle

Фіксовані вирази

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker

blid/glad som en lerke

Значення та вживання

i veldig godt og sprudlende humør;
Se: lerke
Приклад
  • treneren var blid som en lerke;
  • hun ble glad som en lerke

blid som en sol

Значення та вживання

strålende blid;
Se: sol

Словник нюношка 46 oppslagsord

blid

прикметник

Походження

norrønt blíðr, opphavleg ‘lys, klår’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein blid sommardag
  2. venleg (1), nøgd og glad
    Приклад
    • vere blid mot nokon;
    • ei blid jente;
    • han er alltid like blid
    • brukt som adverb
      • ho såg blidt på han

Фіксовані вирази

  • sjå på med blide auge
    vere venleg stemd mot
    • han ser på utbyggingsplanane med blide auge;
    • dei såg ikkje med blide auge på streikebrytarane

smeiken

прикметник

Значення та вживання

som taler eller fører seg smeikjande og søtt;
sukkersøt og blid;
Приклад
  • vere blid og smeiken når arven skal delast;
  • smeiken som ein katt

smør

іменник середній

Походження

norrønt smjǫr, smør

Значення та вживання

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte
    Приклад
    • ei pakke smør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør

Фіксовані вирази

  • blid som smør
  • ha/tene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å greie seg
    • marknadssjefen har til smør på brødet;
    • han jobba ekstravakter for å tene til smør på brødet
  • jo menn/jammen/jaggu sa eg smør!
    tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk
  • som kniv i smør
    enkelt og utan hindringar
    • arbeidet går som kniv i smør;
    • han glei forbi motspelarane som kniv i varmt smør

sol 1

іменник жіночий

Походження

norrønt sól; samanheng med latin sol

Значення та вживання

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Приклад
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Приклад
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Приклад
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Приклад
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Приклад
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Приклад
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Фіксовані вирази

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

søtlåten

прикметник

Значення та вживання

  1. blid eller venleg på ein falsk eller tilgjord måte
    Приклад
    • eit søtlåte smil;
    • søtlåten sympati
  2. Приклад
    • ein søtlåten slager;
    • søtlåtne kjærleikssongar

søt

прикметник

Походження

norrønt sǿtr

Значення та вживання

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Приклад
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Приклад
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. Приклад
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Приклад
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Приклад
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Приклад
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Приклад
    • vere søt mot alle

Фіксовані вирази

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker

leggje/snu godsida til

Значення та вживання

vere blid og positiv;
Sjå: godside
Приклад
  • arbeidsgjevaren snudde godsida til og gav dei tilsette ein fridag;
  • vi har lagt godsida til for å hjelpe verksemda

øyre 2, øyra

іменник середній

Походження

norrønt eyra n

Значення та вживання

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Приклад
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Приклад
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Приклад
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Приклад
    • øyra på ei gryte

Фіксовані вирази

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra

som 2

підрядний сполучник

Походження

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Значення та вживання

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Приклад
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Приклад
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Приклад
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Приклад
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Приклад
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Приклад
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Приклад
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Приклад
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Фіксовані вирази

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

smile

smila

дієслово

Походження

jamfør dansk smile og svensk smila

Значення та вживання

  1. dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
    Приклад
    • smile blidt;
    • han smiler hånleg;
    • ho berre smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • dei er blide og smilande;
      • ein smilande og glad mann
  2. syne seg god og venleg
    Приклад
    • lykka smilte til dei;
    • bygda låg og smilte i sommardagen

Фіксовані вирази

  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt