Розширений пошук

114 результатів

Словник букмола 54 oppslagsord

banke 2

дієслово

Походження

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Значення та вживання

  1. svinge, bevege hånd eller redskap raskt mot noe og treffe;
    Приклад
    • banke på døra;
    • banke en finger mot tinningen
  2. i overført betydning: formidle et budskap gjentatte ganger
    Приклад
    • banke inn i arbeiderne hvor viktige de er
  3. lage rytmiske lyder eller signaler;
    Приклад
    • motoren banker;
    • hjertet banket hardt
  4. Приклад
    • bli banket opp;
    • de dyttet ham i bakken og banket ham

Фіксовані вирази

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadd;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • banke på
    1. kakke på en dør, port eller lignende med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
      • han gikk rett inn uten å banke på
    2. i overført betydning: henvende seg; komme; oppsøke
      • dårlig samvittighet banket snart på døren hennes;
      • store ungdomskull banker på og vil ha arbeid

banke 1

іменник чоловічий

Походження

samme opprinnelse som bakke (2

Значення та вживання

  1. større grunt område i sjøen med dypere vann rundt;
    Приклад
    • drive fiske ute på bankene
  2. tett samling av skyer, tåke;

tust 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt þúst

Значення та вживання

redskap til å banke kornet av halmen med;

stå 3

дієслово

Походження

norrønt standa

Значення та вживання

  1. ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
    være et sted i en slik stilling
    Приклад
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten stod på trappa og ventet;
    • stå og fundere på noe;
    • hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
    • barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
    • jeg står bare og venter
  2. hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
    Приклад
    • jeg liker å stå på ski;
    • stå på surfebrett
  3. reise seg;
    stige oppover fra en lavere posisjon
    Приклад
    • stå opp av senga;
    • når sola har stått opp, skal jeg gå;
    • hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
  4. befinne seg på et visst sted
    Приклад
    • bøkene står i hylla;
    • bilen står inntil videre i Bodø;
    • maten skal stå på bordet klokka tolv;
    • trærne stod tett i tett;
    • pengene har lenge stått i banken;
    • storeviseren på klokka stod på åtte
  5. være rettet oppover eller ut i været;
    peke, stikke
    Приклад
    • flammene stod rett opp;
    • håret står til alle kanter
  6. i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
    Приклад
    • stå overfor et vanskelig dilemma;
    • jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
    • de står foran en stor reise
  7. være i en viss tilstand
    Приклад
    • huset står tomt;
    • nå står hagen i blomst;
    • middagen stod allerede ferdig;
    • hjertet stod stille;
    • båten stod i lys lue;
    • spørsmålet står åpent;
    • dette temaet står sentralt i bøkene hennes
  8. være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
    Приклад
    • hun står og jobber med kunstverket;
    • min sønn står i butikken hver lørdag;
    • jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
    • foreldrene stod vakt på diskoteket;
    • ha stått sin læretid
  9. være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
    Приклад
    • partene stod temmelig likt;
    • opplysningene står i strid med hverandre;
    • toppsjefene står høyt over meg i stilling;
    • jeg står på din side i denne saken;
    • de har alltid stått til tjeneste for huseieren
  10. være i egenskap av eller i rolle som
    Приклад
    • stå brud;
    • stå konfirmant;
    • hun stod vakt til midnatt;
    • han stod modell for studentene
  11. ikke bevege seg;
    stanse
    Приклад
    • stå stille!
    • bli stående og vente;
    • trikkene stod;
    • bilen stod helt fast i snøen;
    • døra stod ikke et øyeblikk;
    • togene stod hele morgenen;
    • munnen står ikke på henne
  12. være på samme sted eller i samme tilstand;
    bli værende
    Приклад
    • huset har stått i flere hundre år;
    • banke ned en stolpe så den står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
  13. i overført betydning: være uendret
    Приклад
    • tilbudet står fremdeles;
    • avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
    • brukt som adjektiv:
      • dere har alltid stående invitasjon hos oss;
      • dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
  14. i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
    holde stand mot;
    Приклад
    • jeg står det ikke ut;
    • læreren hadde lite å stå imot med;
    • han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
    motsatt stryke (8)
    Приклад
    • elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
  16. finne sted
    Приклад
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. være skrevet
    Приклад
    • adressen står utenpå;
    • navnet står langt nede på lista;
    • det stod noe om det i avisen;
    • hva står det i brevet?
  18. være i ens tanker
    Приклад
    • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
    • stå klart for en;
    • barneårene står for meg som en lykkelig tid
  19. sette kurs mot;
    Приклад
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strømme i en viss retning
    Приклад
    • spruten stod høyt i været;
    • støvføyka stod;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen
  21. i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
    Приклад
    • substantivet står i flertall

Фіксовані вирази

  • la det stå til
    la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå fast
    1. gjelde uten endring
      • avtalen står fast
    2. ikke komme seg videre
      • køen står fast på fjellet;
      • jeg står fast i skrivingen
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordane står for fall;
    • forslaget står for fall
  • stå for tur
    være neste i en rekkefølge
    • en ny bok står snart for tur;
    • neste oppgave stod for tur rett etterpå
  • stå fram som
    1. presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    2. gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå fritt til
    være fri til;
    ha fri mulighet til
    • elevene står fritt til å velge sin egen representant
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien står i fare for å bli avlyst;
    • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
  • stå i gjeld til
    1. skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
  • stå i med
    ha et sekuselt forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå i noe
    1. holde på med noe;
      ha mye å gjøre
      • jeg står midt i forberedelsene nå
    2. håndtere en utfordrende sak;
      holde noe ut
      • dette er mye å stå i for én person alene;
      • jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
  • stå i stampe
    ikke gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • reformprosessene har stått i stampe i flere år
  • stå igjen
    være igjen;
    være etterlatt
    • det stod igjen ganske mye på flaska;
    • barnet stod igjen alene i stua
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
    • alt står og faller med at vi får penger;
    • avtalen står og faller med oposisjonens støtte
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket stod ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå til
    1. være i en bestemt tilstand eller skikk
      • hvordan står det til med deg?
      • alt står bra til hjemme;
      • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
    2. være riktig eller egnet til (noe);
      passe (5, 1)
      • skoene stod perfekt til kjolen;
      • resultatene står til innsatsen
  • stå til å
    være mulig å
    • den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
    • valget står ikke lenger til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag

banketre

іменник середній

Походження

av banke (2

Значення та вживання

om eldre forhold: treredskap til å banke klesvask med

sliul

іменник чоловічий

Походження

beslektet med slå (2

Значення та вживання

redskap til å banke kornet av halmen med;

slegge 2

дієслово

Значення та вживання

slå med slegge (1, 1);
banke hardt

ta

дієслово

Походження

norrønt taka

Значення та вживання

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Приклад
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Приклад
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Приклад
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Приклад
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Приклад
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Приклад
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Приклад
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Приклад
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Приклад
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Приклад
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Приклад
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Приклад
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Приклад
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Приклад
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Приклад
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Приклад
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Приклад
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Приклад
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Приклад
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Приклад
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Приклад
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Приклад
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Приклад
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Приклад
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Приклад
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Фіксовані вирази

  • ta av
    1. fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    2. gi ly
      • skogen tar av for vinden
    3. spakne
      • vinden tar av
    4. gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    5. begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    6. legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    7. lette fra bakken
      • flyet tok av
    8. vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    1. snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    2. forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    3. ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    2. gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    3. gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    1. fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    2. ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    3. finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    1. føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    2. inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    1. gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    2. skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    3. legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    4. gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    3. komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    1. kle på seg
    2. si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    1. gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    2. ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    1. komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    2. få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    1. bli bedre;
      rette seg
    2. bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    1. drive seg til det ytterste
    2. arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    1. hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    2. velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    3. skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale

lyd 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Значення та вживання

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Приклад
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
    i ord som framlyd, innlyd og utlyd

Фіксовані вирази

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    1. banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    2. prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

bank i bordet!

Значення та вживання

(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur;
Se: banke, bord
Приклад
  • de har, bank i bordet, aldri blitt skadd;
  • vi banker i bordet og krysser fingrene

Словник нюношка 60 oppslagsord

banke 2

banka

дієслово

Походження

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Значення та вживання

  1. svinge, bevege hand eller reiskap raskt mot noko og treffe;
    Приклад
    • banke på døra;
    • banke teppet for støv
  2. lage (rytmiske) lydar eller signal;
    Приклад
    • motoren bankar;
    • hjartet banka raskt
  3. Приклад
    • bli banka opp;
    • dei banka han skikkeleg
  4. i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
    Приклад
    • banke kunnskap inn i elevane

Фіксовані вирази

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • banke på
    1. kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
      • dei opna da eg banka på
    2. i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
      • nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
      • store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid

banke 1

іменник чоловічий

Походження

same opphav som bakke (3

Значення та вживання

  1. større grunt område i sjøen med djupare vatn kring;
    Приклад
    • sterk kuling på bankane
  2. tett samling av skyer, skodde;

tust 1

іменник жіночий

Походження

norrønt þúst

Значення та вживання

reiskap til å banke kornet av halmen med;

bank 3

іменник чоловічий або середній

Походження

av banke (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • eit bank i veggen
  2. Приклад
    • få bank;
    • gje nokon bank;
    • vi fekk bank av svenskane i fotball

banketre

іменник середній

Походження

av banke (2

Значення та вживання

om eldre forhold: reiskap av tre til å banke klede med når ein vaskar

sliul

іменник чоловічий

Походження

samanheng med slå (2

Значення та вживання

reiskap til å banke kornet av halmen med;

sleggje 2, slegge 2

sleggja, slegga

дієслово

Значення та вживання

slå med sleggje (1, 1);
banke hardt

bakke 3

іменник чоловічий

Походження

norrønt bakki

Значення та вживання

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Приклад
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Приклад
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Фіксовані вирази

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause

skjelbanke, skjelbank

іменник чоловічий

Походження

av skjel og banke (1

Значення та вживання

avleiring av skal frå muslingar og sniglar, ofte blanda med sand og grus;

slå 2

дієслово

Походження

norrønt slá

Значення та вживання

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Приклад
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Приклад
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Приклад
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Приклад
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Приклад
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Приклад
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Приклад
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Приклад
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Приклад
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Приклад
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Приклад
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Приклад
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Приклад
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Приклад
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Приклад
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Приклад
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Фіксовані вирази

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    1. forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    2. gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    1. lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    2. binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    4. byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    3. om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    1. straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    2. redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til nordnorsk
    2. om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    1. opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    4. gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    1. lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    2. binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    1. setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    2. busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    2. byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    3. setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    4. gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    5. gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    7. brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    8. tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut