Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

syntaktisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder syntaks (1)
Eksempel
  • en syntaktisk regel;
  • den syntaktiske strukturen

grammatikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin (ars) grammatica; fra gresk grammatike (techne) ‘grammatisk (vitenskap)’, av gramma ‘bokstav, det skrevne’

Betydning og bruk

  1. læren som beskriver elementene et språk er oppbygd av, og hvordan de får kombineres;
    særlig om morfologi og syntaks, men også om fonologi, semantikk og pragmatikk
    Eksempel
    • den engelske grammatikken
  2. lærebok i grammatikk (1)

ordføyning, ordføying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: måte å ordne ordene i en setning på;

setningsbygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte en setning er bygd opp på;
Eksempel
  • en enkel setningsbygning

Nynorskordboka 5 oppslagsord

syntaktisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld syntaks (1)
Døme
  • syntaktisk struktur;
  • dei syntaktiske reglane

setningsbygning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

måte ei setning er bygd opp på;
Døme
  • tenkje gjennom ordval og setningsbygning

grammatikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin (ars) grammatica; frå gresk grammatike (techne), av gramma ‘bokstav, det som er skrive’

Tyding og bruk

  1. lære om korleis eit språk er oppbygd;
    særleg formverk og syntaks, men òg lydverk, tydingslære og pragmatikk
  2. lærebok i grammatikk (1)

formverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av form og verk (2

Tyding og bruk

system av orddannings- og ordbøyingsformer i eit språk;
Døme
  • lydverk, formverk og syntaks

ordfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: måte å ordne orda på i ei setning;