Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
ør
1
I
,
øyr
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrr
, av
aur
Betydning og bruk
tange
eller
banke av sand
eller
grus, særlig ved elveos
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
øyre
3
III
øyra
verb
Vis bøying
Opphav
av
aur
;
jamfør
øyr
Tyding og bruk
om vatn: grave ut
eller
skole opp grunnen
;
leggje opp dungar med sand og grus
;
lage øyrar
Døme
elva er så fæl til å
øyre
dekkje med sand
eller
grus
;
fylle med aur, sand
Døme
øyre
att
;
vatnet er heilt attøyrt
Artikkelside
øyr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrr
;
av
aur
Tyding og bruk
sandslette
eller
sandtange som går ut i vatnet, særleg ved elveos
;
oppskola banke med sand
eller
grus i vatn
;
ofte i stadnamn,
til dømes
Lærdalsøyri
Artikkelside
halvesel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovdyr
som liknar på hest, men som har lengre øyrer
;
Equus hemionus
Artikkelside
halvemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
i språkvitskap: dialekt der h ikkje blir uttalt i framlyd framfor vokal, men ofte blir sett inn der han historisk ikkje høyrer heime
Døme
setje inn ‘h’ der ‘an hikkje øyrer eime’
Artikkelside