Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

hagl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hagl

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av små, runde isklumper
    Eksempel
    • blomstene ble ødelagt av hagl;
    • regnet gikk over til hagl
  2. hver av de snø- eller isklumpene som hagl (1) består av
    Eksempel
    • hagl store som klinkekuler datt ned fra himmelen
  3. liten (bly)kule som blir brukt i haglladning
    Eksempel
    • rypa fikk et par hagl i seg

Faste uttrykk

  • tett som hagl
    svært tett
    • overraskelsene kommer tett som hagl
Artikkelside

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Betydning og bruk

som har inngått ekteskap
Eksempel
  • gifte par;
  • de har vært gift i 15 år;
  • han har vært gift før;
  • bli tidlig gift;
  • hun er gift med en skotte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    helt oppslukt av sitt arbeid
Artikkelside

fotklave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyle om foten til en fange;
jamfør fotjern
Eksempel
  • et par fotklaver med kjetting mellom
Artikkelside

forlovet, forlova

adjektiv

Betydning og bruk

som har forlovet seg;
jamfør forlove
Eksempel
  • være forlovet;
  • et forlovet par
Artikkelside

foreldrepar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

par som er foreldre
Artikkelside

festefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: par som har trolovet seg
Artikkelside

ettbarnspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som har som mål at hvert par bare skal få ett barn
Eksempel
  • konsekvenser av en streng ettbarnspolitikk
Artikkelside

par 2

substantiv intetkjønn

Opphav

engelsk; samme opprinnelse som par (1

Betydning og bruk

det normale antall slag som en dyktig golfspiller bruker på et bestemt hull eller på hele banen
Eksempel
  • klare hullet på ett slag under par
Artikkelside

åreving, årevinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt av en insektorden som omfatter blant annet bier, maur og veps, der de fleste artene har to par klare vinger med årenett, Hymenoptera
Artikkelside

bogey

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊgi

Opphav

fra engelsk , av bogey ‘spøkelse’

Betydning og bruk

i golf: ett slag over par (2;
jamfør birdie og eagle
Artikkelside

Nynorskordboka 122 oppslagsord

dyade

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dyas ‘to’

Tyding og bruk

to einingar som blir handsama som éi;
Døme
  • dyaden mor–barn
Artikkelside

foreldrepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

par som er foreldre
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

  1. høgt fottøy (som minst når over okla)
    Døme
    • eit par støvlar;
    • gå i støvlar og regnklede;
    • eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
  2. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane, på ein støvel
    vere (lett) rusa
Artikkelside

umaka, umake 3

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har (høveleg) make
    Døme
    • ein umaka sko
  2. som ikkje er par eller som er eit uhøveleg par
    Døme
    • umaka sko, ski;
    • eit umaka parfolk
Artikkelside

par 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

engelsk; same opphav som par (1

Tyding og bruk

det normale talet på slag som ein dyktig golfspelar bruker på eit visst hol eller på heile banen
Døme
  • klare holet på eitt slag under par
Artikkelside

eagle

substantiv hankjønn

Uttale

iˊgel

Opphav

av engelsk eagle ‘ørn’

Tyding og bruk

i golf: to slag under par (2;
jamfør birdie og bogey
Artikkelside

åttring

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som åttæring

Tyding og bruk

  1. båt med åtte (fire par) årer;
  2. båt med ti (fem par) årer
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
    Døme
    • året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar;
    • i byrjinga av året;
    • dette året;
    • modellen er ny av året;
    • han er ferdig til neste år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
    • ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
      • i året 2006;
      • år etter år
    • etter tysk: heile tida
      • år ut og år inn
      • år om anna – kvart år, årleg
  2. tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra, gjennom alle år;
    • ho er 20 år gammal;
    • i unge år;
    • år og dag – lenge; jamfør dag (3)
  3. år (3, 1) med omsyn til grøde eller næring;
    år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
    Døme
    • eit godt år for jordbruket;
    • sju feite og sju magre år – jamfør 1. Mos 41

Faste uttrykk

  • borgarleg år
    kalenderår
  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    med alderen
  • oppe i åra
    noko gammal
  • til års
    til neste år;
    òg: gammal
    • han er noko til års
Artikkelside

åreveng

substantiv hankjønn

årevenge, årevengje

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden av klassa insekt som femner om individ (m a bier, kvefs, maur) med heil omskaping, bitande munndelar og to par tynne, hinnevorne venger med eit forgreina nett av årer (jf II år 8);
    Hymenoptera
  2. i eintal: insekt av ordenen årevenger;
    sjå åreveng 1
Artikkelside

ørnepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

par av ørnar
Artikkelside
Side 8 av 13