Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
106 treff
Bokmålsordboka
104
oppslagsord
vedkomme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ved
(
2
II)
og
komme
(
2
II)
egentlig
‘komme til stede’
Betydning og bruk
angå
;
komme ved
Eksempel
det
vedkommer
ikke deg
;
hva
vedkommer
det meg?
en sak som
vedkommer
alle
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
),
opphavlig
trolig
‘mot’
Betydning og bruk
på
,
i
(
2
II)
;
særlig
om sted: (nær) inntil, i nærheten av
Eksempel
bo
ved
kysten
;
varme seg
ved
ovnen
;
slaget
ved
Fimreite
;
arr
ved
munnen
;
sitte
ved
siden av hverandre
;
sitte
ved
bordet
;
være til stede
ved
en tilstelning
;
være tilsatt
ved
biblioteket, jernbanen
;
studere
ved
universitetet
;
være nær
ved
å falle
–
holde på å falle
;
være
ved
bevissthet, godt mot
;
feste seg
ved
noe
;
holde, stå fast
ved
noe
forbundet med, knyttet til
Eksempel
ha noe fremmed
ved
seg
;
se fordelene, ulempene
ved
noe
om tid: samtidig med
Eksempel
ved
femtiden
;
ved
avreisen
;
ved
første anledning
om årsak: på grunn av
Eksempel
miste alt
ved
brann
;
bli reddet
ved
et hell
;
le
ved
tanken på noe
om middel, måte:
gjennom
,
med
(
2
II)
,
av
(
2
II)
Eksempel
klare seg
ved
egen hjelp
;
redde menneskeliv
ved
hjelp av moderne utstyr
;
holde seg i form
ved
å sykle
;
idrettslaget møtte
ved
formannen
;
nevne en
ved
navn
;
steke noe
ved
svak varme
;
underholdning
ved
NN
;
den omstridte siden
ved
saken
som adverb
:
Eksempel
legge
ved
svarporto
;
snakkes, tales
ved
Faste uttrykk
ikke komme en ved
ikke angå en
røre ved
ta på (noe);
i overført betydning
: komme inn på noe (ømtålig)
sitte ved rattet
kjøre
ved det gamle
som vanlig
Artikkelside
varebørs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
børs for omsetning av stapelvarer, særlig korn, kaffe, sukker og bomull, der forretninger avsluttes uten at varene er til stede
Artikkelside
utenforstående
,
utaforstående
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke vet om
eller
har nærmere forhold til
Eksempel
ingen
utenforstående
var til stede
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel, i friluft
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
ikke hjemme, ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
i utlandet
våre landsmenn hjemme og
ute
borte
,
utenfor
Eksempel
være
ute
av dansen
;
han er
ute
av historien
;
være
ute
av stand til å gjøre noe
unna et visst utgangspunkt, borte
Eksempel
ute
på
(
eller
utpå) fjorden, åkeren
;
ute
på kjøkkenet
ved
eller
nærmere havet
ute
ved kysten
;
ute
på øyene
i virksomhet, på ferde, til stede
Eksempel
være tidlig, sent
ute
;
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
utsatt
Eksempel
være
ute
for et uhell, en svindler
slutt
(
2
II)
,
forbi
Eksempel
fristen, eventyret er
ute
;
før året er
ute
ikke på moten, ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse tyverialarmene er nå helt
ute
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskeligheter
spise ute
på restaurant
eller lignende
være ute av seg
være fortvilt
være ute etter
prøve å treffe, prøve å få has på (noen)
være ute med
være fortapt, ferdig
Artikkelside
underbevisst
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er til stede i sinnet, men ikke erkjent
;
ubevisst
Artikkelside
ubevisst
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er til stede i sinnet, men ikke erkjent
Eksempel
et
ubevisst
ønske
som substantiv
:
instinktiv
,
intuitiv
,
impulsiv
Eksempel
småbarn handler
ubevisst
Faste uttrykk
det ubevisste
den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand
Artikkelside
tilstedeværende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
nærværende, som er til stede
;
som substantiv
:
Eksempel
mange av de
tilstedeværende
protesterte høylytt
Artikkelside
tilstedeværelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være til stede
;
nærvær
Artikkelside
tilskuer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
etter
tysk
Zuschauer
;
av
skue
(
2
II)
Betydning og bruk
person som ser på, er til stede ved idrettsarrangement, forestilling
og lignende
Eksempel
mange
tilskuere
så kampen
;
en flokk nysgjerrige
tilskuere
samlet seg på ulykkesstedet
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100