Avansert søk

302 treff

Bokmålsordboka 160 oppslagsord

vise noen døra

Betydning og bruk

sende ut;
jage vekk;
Se: dør
Eksempel
  • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget

sende i graven

Betydning og bruk

være årsak til at noen dør;
Se: grav

banke på

Betydning og bruk

Se: banke
  1. kakke på en dør, port eller lignende med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
    Eksempel
    • han gikk rett inn uten å banke på
  2. i overført betydning: henvende seg; komme; oppsøke
    Eksempel
    • dårlig samvittighet banket snart på døren hennes;
    • store ungdomskull banker på og vil ha arbeid

stå for døra

Betydning og bruk

være nær forestående;
Se: dør
Eksempel
  • nå står jula snart for døra

ikke gi ved dørene

Betydning og bruk

ikke la noen komme lett til noe;
Se: dør
Eksempel
  • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen

gå fra dør til dør

Betydning og bruk

gå fra hus til hus;
Se: dør
Eksempel
  • de gikk fra dør til dør og solgte lodd

forskanse seg

Betydning og bruk

gå i dekning;
Eksempel
  • forskanse seg bak en låst dør;
  • katten forskanset seg bak sofaen

kaste på dør

Betydning og bruk

kaste ut;
vise bort;
Se: dør, kaste
Eksempel
  • pressen ble kastet på dør da møtet begynte

stryke på dør

Betydning og bruk

springe ut av huset;
Se: dør
Eksempel
  • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord

holde døra åpen

Betydning og bruk

la en mulighet være åpen;
Se: dør
Eksempel
  • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere

Nynorskordboka 142 oppslagsord

tikse ut

Tyding og bruk

jage (nokon) på dør;
Sjå: tikse

slå inn opne dører

Tyding og bruk

kjempe for noko det alt er semje om;
Sjå: dør, inn
Døme
  • partiet slår inn opne dører med dette framlegget

hurd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hurð

Tyding og bruk

Døme
  • gamle hurder med slitne kantar

hengsle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

hengsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hengje (2

Tyding og bruk

metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge eller liknande er festa med (til karm, stolpe eller liknande);
Døme
  • det kvin i hengslene på grinda

Faste uttrykk

  • gå av hengslene
    kome i ulage
    • no trur eg verda har gått av hengslene

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

dørhengsle

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

dørhengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sambandsledd av metall som kan dreiast, og som ei dør (1, 1) er festa med
Døme
  • dørhengslene knirkar

hard-top

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk , kupéoverdel på personbil ein kan ta av

Tyding og bruk

  1. hardt tak på bil som det går an å ta av
  2. personbil utan ramme rundt rutene i dørene og utan stolpe mellom dør og siderute

hasp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hespa f

Tyding og bruk

metallkrok til å halde dør eller vindauge fast med;

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    bere seg åt;
    te seg
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

haspe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hespa

Tyding og bruk

metallkrok til å halde dør eller vindauge fast med;