Avansert søk

161 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

yngstemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. yngste person i en flokk
  2. ung mann som utfører enklere arbeid på kontor, i bedrift eller lignende

yngstedame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ung dame som utfører enklere arbeid på kontor, i bedrift eller lignende

volontør

substantiv hankjønn

Opphav

fransk volontaire ‘frivillig’, av latin voluntas ‘vilje’; ø-en etter mønster av ord som ekspeditør og redaktør

Betydning og bruk

ung person som arbeider gratis eller for liten lønn på kontor eller lignende, som regel for å skaffe seg praktisk opplæring

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villigarbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sortgrovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig

veikontor, vegkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor for veivesenet i et fylke
Eksempel
  • Aust-Agder veikontor

vedkommende 2

adjektiv

Opphav

presens partisipp av vedkomme

Betydning og bruk

  1. som det gjelder;
    som nettopp er nevnt, eller som det er hentydet til
    Eksempel
    • ta opp saken med vedkommende kontordet kontoret saken hører inn under
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • henvende seg til rette vedkommende;
    • forlange vedkommende straffet

velferdskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor som administrerer velferdstiltak

vekslingskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor for veksling av (fremmed) mynt

utvandringskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor som ordner med, gir opplysning om utvandring

uteseksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av kommunalt kontor som driver oppsøkende virksomhet, særlig blant ungdom;
jamfør utekontakt

Nynorskordboka 83 oppslagsord

cellekontor, sellekontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor (2) (oftast for éin person) som er skilt frå andre kontor med vegger;
jamfør celle (1)
Døme
  • dei har ynskt cellekontor i staden for kontorlandskap

glasvegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegg av glas
Døme
  • eit kontor med glasvegger

forretningsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

større bygning eller bygard med butikkar eller kontor
Døme
  • ein eldre forretningsgard i gågata

forretningsbygg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bygg (2

Tyding og bruk

hus med butikklokale eller mange kontor
Døme
  • eit gammalt forretningsbygg

avskrivingskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor der ein skriv av dokument;

arkitektkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor som blir drive av ein eller fleire arkitektar

vidare

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om tid: som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare auke, diskusjon, innsats
  2. som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    sist i opprekning: og meir av det same; fork. osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn

volontør

substantiv hankjønn

Opphav

fransk volontaire ‘frivillig’ av, latin voluntas ‘vilje’; Ø -en etter ord som ekspeditør og redaktør

Tyding og bruk

ung person som arbeider for lita løn på kontor eller liknande, i regelen for å skaffe seg praktisk opplæring

velferdskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor som administrerer velferdstiltak
Døme
  • Statens velferdskontor for handelsflåten

vekslingskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor der ein kan veksle (framand) valuta