Avansert søk

187 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

vernegud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religionshistorisk: gud som verner et individ eller en stamme

uutviklet, uutvikla

adjektiv

Betydning og bruk

uferdig og ufullkommen
Eksempel
  • et uutviklet individ;
  • industrien i landet er uutviklet

typisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er karakteristisk for en viss type eller et visst individ
Eksempel
  • gribben er en typisk åtseleter

tvebo, tvebu

adjektiv

Betydning og bruk

om planter: som har hannblomster på ett individ og hunnblomster på et annet

transplantasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av transplantere

Betydning og bruk

det å operere inn levende vev fra et annet sted på kroppen eller fra et annet individ, eller operere inn et levende organ fra et annet individ
Eksempel
  • foreta, utføre en transplantasjon;
  • hjertetransplantasjon, hudtransplantasjon

tofoting, toføtting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

individ med to føtter

temperament

substantiv intetkjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskene

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament

sosialisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sosialisere
Eksempel
  • partiet er imot all sosialisering;
  • sosialiseringen av et individ

slenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

individ eller gjenstand som opptrer enslig og tilfeldig
Eksempel
  • det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen slenger

sjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk; trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
    Eksempel
    • være syk både på kropp og sjel;
    • få ro i sjelen;
    • han bad i sin sjel om at det måtte gå godt;
    • en stemme i sjelens dyp;
    • gå inn for noe med liv og sjel;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet;
    • selge sin sjel
    • brukt som forsikring:
      • det har du, min sjel, rett i
  3. drivende kraft
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjelåndfullhet, indre liv

Faste uttrykk

  • ikke en levende sjel
    ingen, ikke et menneske
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme

Nynorskordboka 119 oppslagsord

kjønnsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skilnad mellom individ av ulikt kjønn (2);
    Døme
    • det er kjønnsskilnader i kva utdanning ungdomar vel
  2. formell skilnad mellom visse ord på grunn av ulikt kjønn (4);

kjønnskromosom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kromosom som avgjer kjønnet til eit individ

kjønnsfastsetjing, kjønnsfastsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at kjønnskromosom avgjer kjønnet til eit individ;

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • personar av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønna
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne

individualisere

individualisera

verb

Opphav

frå fransk eller tysk; jamfør individ

Tyding og bruk

  1. framheve det særmerkte for eit individ
    Døme
    • førenamnet individualiserer, etternamnet kategoriserer
  2. tilpasse til det einskilde individet
    Døme
    • dei individualiserer kosthaldet til kvar einskild
    • brukt som adjektiv:
      • individualisert opplæring

kannibal

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk canibales, forvanska form av caribes ‘innfødde på Dei vestindiske øyane’

Tyding og bruk

  1. dyr som et individ av si eiga art
  2. rått, barbarisk menneske

knoppskyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i botanikk og zoologi: det å øksle seg med å skyte ut ein knopp eller utvekst som utviklar seg til eit eige individ
    Døme
    • knoppskyting er vanleg hos nesledyr
  2. i overført tyding: utviding i form av nye avdelingar, igangsetjing av nye aktivitar og liknande
    Døme
    • verksemda vil føre til knoppskyting

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb (1

Tyding og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
    Døme
    • blomsteren står i knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ

inkubasjonstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid frå eit individ er smitta til sjukdomen bryt ut
Døme
  • kusma har ei inkubasjonstid på to til tre veker

innavl

substantiv hankjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. kryssing mellom nærskylde avlsdyr
    Døme
    • drive innavl
  2. i botanikk: frøing med kjønnsceller frå same individ eller frå nære slektningar
  3. i overført tyding: det at nye krefter eller idear ikkje får kome til
    Døme
    • innavl i bransjen