Avansert søk

77 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 77 oppslagsord

viljesverk, viljeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

  1. i jus: forsettleg brotsverk

vedgå

verb

Opphav

norrønt ganga við; av ved (2 og (1

Tyding og bruk

Døme
  • vedgå at det er best;
  • vedgå eit brotsverk

valdsbrotsverk, valdsbrottsverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brotsverk gjort med vald (1

ustraffa

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje straffa (for brotsverk eller liknande)
    Døme
    • tiltalte er tidlegare ustraffa
  2. utan å få skade eller ulempe
    Døme
    • ein kan ikkje ustraffa skjere ned på løyvingane

ugjerning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stygg gjerning, brotsverk, udåd, illgjerning
Døme
  • gjere ei ugjerning

tystar

substantiv hankjønn

Opphav

av tyste

Tyding og bruk

person (særleg frå kriminelt miljø) som gjev opplysningar om brotsverk til politiet

tilstå

verb

Opphav

frå tysk; som II stå

Tyding og bruk

Døme
  • tilstå eit brotsverk

straffesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak som gjeld idømming av straff for brotsverk, til skilnad frå sivilsak

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
    • det straffar seg å seie noko slikt;
    • den tiltalte er ikkje straffa førden tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
  2. i idrett: gjere betre, overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe ein på pungen
    la nokon lide økonomisk

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd, gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • hard, rettvis, mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel; bøte for ei misferd