Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
644 treff
Bokmålsordboka
355
oppslagsord
en må lære å krype før en kan gå
Betydning og bruk
en må lære det mest grunnleggende først
;
Se:
krype
Artikkelside
landskapsmaling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å male landskapsbilder
Eksempel
de drev mest med landskapsmaling
Artikkelside
lase
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
las
‘(nedhengende) lapp’
Betydning og bruk
mest
foreldet
: fille
Artikkelside
landskapsbilde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bilde som viser et landskap
Eksempel
de malte mest landskapsbilder
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
honoratiores
substantiv
Vis bøyning
Uttale
honoratsioˋres
Opphav
av
latin
honoratus
‘hedret’
Betydning og bruk
de mest ansette personer innenfor et samfunn, en forening
eller lignende
Eksempel
de fleste av byens
honoratiores
var til stede ved middagen
Artikkelside
kaliumkarbonat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hvitt,
hygroskopisk
stoff som mest brukes til såpe og glass
Artikkelside
kalkalge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mest i flertall: korallignende alger med mye kalk i celleveggene
Artikkelside
kordong
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
samme opprinnelse som
korde
Betydning og bruk
kjede
(
2
II
, 1)
til
avsperring
Eksempel
politiet dannet
kordong
gull-
eller
sølvsnor (mest brukt i militære distinksjoner)
Artikkelside
helst
adverb
Opphav
norrønt
helzt
Betydning og bruk
brukt som
superlativ
(
1
I)
til
gjerne
: med størst lyst
;
jamfør
heller
(
2
II)
Eksempel
jeg vil aller helst slippe
;
vil du
helst
ha te?
gjøre det en
helst
vil
mest sannsynlig
Eksempel
det er
helst
hans egen feil
;
det er vel
helst
slik det henger sammen
oftest
;
gjerne
Eksempel
de traff
helst
folk av sin egen stand
;
det vil
helst
gå godt
Faste uttrykk
som helst
det skal være
;
i det hele
hvem som helst kan ha tatt den
;
hva som helst kan ha skjedd
;
hun kan være hvor som helst
;
jeg vet ikke noe som helst om dette
;
jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside
Nynorskordboka
289
oppslagsord
asymmetrisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
usymmetrisk
;
ikkje einslaga
Døme
bygningen har ei asymmetrisk form
ikkje jamt fordelt
;
ubalansert
Døme
maktforholdet er asymmetrisk
Faste uttrykk
asymmetrisk informasjon
det at to eller fleire partar har ulik mengd informasjon, til dømes at ein seljar har meir informasjon om ein salsvare enn kundane
asymmetrisk krigføring
krigføring der partane anten har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metodar
asymmetriske lys
på bil: nærlys som lyser opp mest på høgre side av vegen
Artikkelside
nestor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
gresk
Nestor
, ein vis, gammal konge i
Iliaden
av Homer
Tyding og bruk
den eldste og mest røynde i ei gruppe
;
eldstemann
Døme
ho er nestor i laget
Artikkelside
nesten
adverb
Opphav
opphavleg truleg
akkusativ
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nær på
;
så godt som
;
mest
(5)
,
bortimot
(2)
Døme
ho er nesten like høg som du
;
eg hadde nesten gløymt det
brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar
eller
bindande
Døme
eg trur nesten det
Artikkelside
marsjfart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
den mest økonomiske farten som
til dømes
ein troppestyrke eller eit framkomstmiddel kan halde over lengre avstandar
Døme
båten har ein marsjfart på 20 knop
;
han heldt høg marsjfart og gjekk inn til ein fin tredjeplass
Artikkelside
ein må lære å krype før ein kan gå
Tyding og bruk
ein må lære det mest grunnleggjande først
;
Sjå:
krype
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
landskapsmåling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å måle landskapsbilete
Døme
dei dreiv mest med landskapsmåling
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
honorar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
honorarium
, av
honorare
‘heidre’,
opphavleg
‘æresgåve som ulønna embetsmenn i det gamle Roma tok imot for tenester dei ytte’
Tyding og bruk
godtgjersle
for utført arbeid, særleg til folk i frie yrke
eller
til tillitsvalde
Døme
forfattaren fekk utbetalt honoraret frå forlaget
;
ho fekk eit lite honorar for styrevervet
;
dei mest kjende artistane får skyhøge honorar
Artikkelside
kalde fargar
Tyding og bruk
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
;
Sjå:
kald
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100