Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

Nynorskordboka 47 oppslagsord

di- 2

prefiks

Opphav

form av dis-

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt til å markere skilje eller motsetning;
i ord som diffus, dimensjon og dividere

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to gonger’

Tyding og bruk

prefiks (1) med tyding to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin

disagio

substantiv hankjønn

Uttale

disaˊdsjo

Opphav

av italiensk dis- og agio ‘ubehageleg’; av dis- og agio

Tyding og bruk

motsett agio

disen

adjektiv

Tyding og bruk

full av dis (2;
disig;
uklar

disfavør

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av dis-

Faste uttrykk

  • i disfavør av
    til ulempe eller skade for
    • maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
  • i nokon sin disfavør
    til ulempe eller skade for nokon
    • avgjerda gjekk i min disfavør

de-

prefiks

Opphav

av latin de- eller dis-

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt til å merkje ut fråskiljing, oppheving, motsetning til det som etterleddet nemner;

blåleg

adjektiv

Tyding og bruk

noko blå;
Døme
  • eit blåleg skjær;
  • fjellet ligg i blåleg dis