Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
294 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

nominere

verb

Opphav

fra latin , opprinnelig ‘gi navn, nevne ved navn’

Betydning og bruk

peke ut eller innstille kandidater til en stilling, et oppdrag eller en pris
Eksempel
  • partiene bør nominere flere kvinner;
  • organisasjonen ble nominert til Nobels fredspris;
  • filmen er nominert til Oscar for beste dokumentar
Artikkelside

nå 2

adverb

Opphav

norrønt nú

Betydning og bruk

  1. i dette øyeblikk;
    på dette tidspunktet;
    på et tidspunkt som nettopp har vært
    Eksempel
    • nå drar vi;
    • det er nå du bør gjøre det;
    • det er nå eller aldri;
    • de kom nå nettopp;
    • takk for nå!
  2. i denne perioden;
    i disse dager
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • nå i vår tid;
    • en roman om Cuba før og nå
  3. brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Eksempel
    • det var nå det;
    • jeg tror nå det skal gå bra;
    • hva var det nå han het?
    • nå skal du bare høre!

Faste uttrykk

  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • til nå
    hittil
Artikkelside

løft

substantiv intetkjønn

Opphav

av løfte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det ble mange tunge løft
  2. noe som blir løftet;
  3. Eksempel
    • et stort økonomisk løft
  4. noe som letter en situasjon
    Eksempel
    • den hyggelige kommentaren gav dagen et løft
Artikkelside

forum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘åpen plass, torg’

Betydning og bruk

sted, forsamling der noe diskuteres;
rette sted å drøfte noe
Eksempel
  • et forum for kristne sosialister;
  • saken bør tas opp i et annet forum;
  • tidsskriftet er blitt et viktig forum for litterær debatt
Artikkelside

identitetsmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brikke med opplysninger om identitet (3)
    Eksempel
    • soldaten hadde et identitetsmerke i et kjede rundt halsen;
    • kjæledyr bør ha et identitetsmerke
  2. særtrekk som viser hvem en er
    Eksempel
    • dialekten er et identitetsmerke for bygda
Artikkelside

normalform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form som på en eller annen måte er den vanlige eller regelrette
Eksempel
  • i normalform bør hun vinne lett;
  • Ivar Aasen satte opp den første normalformen for nynorsken
Artikkelside

morallov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sett av (uskrevne) regler for hvordan en bør oppføre seg i forhold til en gitt moral (1)
Artikkelside

hemmelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være hemmelig;
    det å være skjult for uinnvidde
  2. noe som er eller bør være hemmelig
    Eksempel
    • militære hemmeligheter;
    • røpe en hemmelighet;
    • betro noen en hemmelighet;
    • holde på en hemmelighet;
    • vi to bør ikke ha hemmeligheter for hverandre
  3. Eksempel
    • hemmeligheten med å få gode resultater

Faste uttrykk

  • i all hemmelighet
    i all stillhet, uten at noen vet om det
    • de kjøpte gaven i all hemmelighet
  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet
Artikkelside

magemål, mavemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1

Betydning og bruk

  1. grense for hvor mye en kan eller bør spise på en gang;
    evne til å spise passe mye
    Eksempel
    • han har ikke magemål
  2. måtehold, moderasjon
    Eksempel
    • vise mangel på økonomisk magemål
Artikkelside

nasjonalitetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

prinsipp som går ut på at politiske grenser bør trekkes slik at folket i tilstrekkelig grad kan samles rundt felles historie, kultur og språk;
jamfør nasjon (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjend
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside

det heiter så

Tyding og bruk

folk seier at det er slik;
slik er tradisjonen;
Sjå: heite
Døme
  • det heitest så at han skal gifte seg;
  • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
Artikkelside

måteleg 2

adjektiv

Opphav

norrønt mátuligr; av lågtysk matelik

Tyding og bruk

  1. Døme
    • måteleg bør er best
    • brukt som adverb:
      • måteleg stor
  2. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • eg likte det berre så måteleg
Artikkelside

magemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein kan eller bør ete på ein gong;
    evne til å ete høveleg mykje
    Døme
    • ha magemål;
    • ho eig ikkje magemål
  2. måtehald, moderasjon
    Døme
    • partiet manglar magemål i oljepolitikken
Artikkelside

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort
Artikkelside

nasjonalitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prinsipp som går ut på at politiske grenser bør bli trekte slik at folket i tilstrekkeleg grad kan samlast rundt sams historie, kultur og språk;
jamfør nasjon (1)
Artikkelside

nedbør

substantiv hankjønn

Opphav

av ned og bør (3 , opphavleg ‘noko som blir bore ned’

Tyding og bruk

samnemning for regn, snø og hagl
Døme
  • det har kome 15 mm nedbør siste døgnet

Faste uttrykk

  • sur nedbør
    nedbør med lågare pH-verdi enn 5,6
Artikkelside

glashus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus med vegger av glas

Faste uttrykk

  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • sitje i glashus
    vere i ein posisjon der ein lett kan få kritikk
    • bør ein ikkje vere varsom med å rope ‘raudt kort’ når ein sjølv sit i glashus
Artikkelside

ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus

Tyding og bruk

ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for;
Sjå: glashus, stein
Artikkelside
Side 4 av 16