Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

Nynorskordboka 35 oppslagsord

dilik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þ(v)ílíkr av þ(v)í dativ av þat ‘det’ og líkr ‘lik’

Tyding og bruk

Døme
  • dilike ting;
  • blad, bøker og dilikt;
  • meir diliktmeir av same slaget

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gje’

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit substantiv eller pronomen er indirekte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • ha dativ i målføret sitt;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

av syne

adverb

Opphav

syne er dativ av syn

Tyding og bruk

på ein stad som ein ikkje kan sjå
Døme
  • ikkje slepp han ut av syne!
  • det er fare for å miste målet av syne

av garde

adverb

Opphav

garde er dativ av gard

Tyding og bruk

av stad
Døme
  • kome seg av garde

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), eigenleg dativ aldri av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Tyding og bruk

  1. ikkje nokosinne
    Døme
    • betre seint enn aldri;
    • sjeldan eller aldri;
    • no eller aldri;
    • aldri i livet!
  2. slett ikkje;
    på ingen måte
    Døme
    • aldri det grann;
    • dette går aldri vel!
    • det er vel aldri presten?
  3. om særs høg grad:
    Døme
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for vedgåing:
      • om dei var aldri så sterke, nytta det ikkje