Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
217 treff
Bokmålsordboka
125
oppslagsord
presentatør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som presenterer noe,
for eksempel
programmer
eller
værmeldinger på tv
Artikkelside
gjerne
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
;
beslektet
med
gir
(
2
II)
og
gjerrig
Betydning og bruk
med sterkt ønske
Eksempel
vi vil gjerne sitte langt bak
med glede
;
gladelig
Eksempel
det gjør jeg så
gjerne
!
jeg tar
gjerne
kaffe
;
jeg vil
gjerne
se på den boka
med fordel
;
godt
Eksempel
du kan
gjerne
være med
;
nå kan du
gjerne
komme
;
du kan
gjerne
hjelpe til
;
det tror jeg så
gjerne
;
gjerne
for meg
;
bruk
gjerne
fløte i sausen
muligens, trolig
Eksempel
det kan
gjerne
være
som regel
;
ofte
Eksempel
det er
gjerne
slik
;
barn blir
gjerne
utålmodige på lange bilturer
;
de sover
gjerne
middag på denne tiden
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
jeg kan like gjerne lese som å se på tv
;
det kan like gjerne være slik
Artikkelside
oppflaske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vokse opp på eller med
;
flaske opp
Eksempel
barn som oppflaskes med daglig barne-tv
;
døtrene er
oppflasket
med musikk og dans
Artikkelside
passivisere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
passiv
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre passiv, rolig eller uvirksom
;
til forskjell fra
aktivisere
Eksempel
riktige leker skal aktivisere og ikke
passivisere
barna
brukt som adjektiv:
en passiviserende effekt
;
mye tv-seing virker
passiviserende
;
et passivisert næringsliv tjener ingen
Artikkelside
opptreden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
opptre
(1)
Eksempel
det er den første
opptredenen
teateret har her i byen
;
popgruppa har hatt flere opptredener på tv
oppførsel
Eksempel
hennes
opptreden
ble kritisert
Artikkelside
nett-tv
,
nett-TV
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tv
(3)
som en kan se over
internett
(1)
Eksempel
filmen ligger ute på nett-tv
Artikkelside
massemedium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
middel til å spre informasjon til svært mange mennesker
Eksempel
viktige massemedier som presse, tv og internett
Artikkelside
det store lerretet
Betydning og bruk
kino
;
Se:
lerret
Eksempel
filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
Artikkelside
lerret
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lérept
, av
lín
og
rept
‘klede’
Betydning og bruk
glatt, umønstrete (bomulls)tøy i
toskaftsbinding
stykke av
lerret
(1)
Eksempel
male på lerret
stor, hvit flate som en kan vise film, bilder eller tekst på, opprinnelig laget av
lerret
(1)
Faste uttrykk
det hvite lerretet
film
(1)
det er hennes debut på det hvite lerretet
det store lerretet
kino
filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
et langt lerret å bleke
et langdrygt arbeid
feste noe til lerretet
gjengi noe som maleri
Artikkelside
inspisient
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i film, teater, radio og tv: person som har ansvar for tekniske og administrative oppdrag i forbindelse med opptak
eller
forestillinger
Artikkelside
Nynorskordboka
92
oppslagsord
massemedium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
middel til å spreie informasjon til svært mange menneske
Døme
viktige massemedium som presse, tv og internett
Artikkelside
det store lerretet
Tyding og bruk
kino
;
Sjå:
lerret
Døme
filmen eignar seg betre på det store lerretet enn på tv
Artikkelside
lerret
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lérept
, av
lín
og
rept
‘klede’
Tyding og bruk
glatt, umønstra (bomulls)tøy i
toskaftsbinding
stykke av
lerret
(1)
Døme
måle på lerret
stor, kvit flate som ein kan vise film, bilete eller tekst på, opphavleg laga av
lerret
(1)
Faste uttrykk
det kvite lerretet
film
(1)
det er debuten hennar på det kvite lerretet
det store lerretet
kino
filmen eignar seg betre på det store lerretet enn på tv
eit langt lerret å bleikje
eit langdrygt arbeid
feste noko til lerretet
gje att noko som måleri
Artikkelside
kapittel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kapituli, kapitulum
,
av
latin
capitulum
,
diminutiv
av
caput
‘hovud’
;
jamfør
kapitel
Tyding og bruk
del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
Døme
kome til siste kapittel i boka
;
boka er delt inn i kapittel
;
ho las dei fem første kapitla
som etterledd i ord som
innleiingskapittel
underkapittel
i overført tyding: del av ei utvikling, forhold,
livsløp
eller liknande
Døme
eit avslutta kapittel i livet
munkane
eller
prestane i eit kloster
eller
ei kyrkje
;
styre for ein kyrkjeleg orden
som etterledd i ord som
domkapittel
Faste uttrykk
eit avslutta/tilbakelagt kapittel
noko ein har gjort seg ferdig med
minna var eit avslutta kapittel
;
å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
eit kapittel for seg
noko heilt spesielt
feiringa var eit kapittel for seg
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
eit sørgjeleg kapittel
ei tragisk historie frå byrjing til slutt
avisa kalla reforma eit sorgens kapittel
Artikkelside
instruktør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
person som
instruerer
;
lærar
Døme
instruktøren på kurset var særs dyktig
person som har ansvaret for dei kunstnarlege (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program
eller liknande
;
iscenesetjar
Døme
instruktøren for stykket var utanlandsk
Artikkelside
inspisient
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i film, teater, radio og tv: person som har ansvar for visse tekniske og administrative gjeremål i samband med framsyning
eller
opptak
Artikkelside
innslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å slå eller trengje inn
Døme
dei høyrde innslaget av geværkula
stad der noko slår eller er slått inn
Døme
innslaget til tunnelen
i veving: tråd som ein legg på tvers mellom renningstrådane og slår inn med skeistokken
;
veft
,
islett
(1)
noko som går inn som ein del av eit større heile
Døme
musikk-korpsa er eit fargerikt innslag på 17. mai
;
eg såg eit interessant innslag om henne på tv
;
forfattaren skriv nynorsk med innslag av dialekt
Artikkelside
mekke
mekka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide med maskinar og mekanikk
;
reparere
Døme
bruke fritida til å mekke på gamle tv-er
;
somme spring i fjellet, mens andre mekkar bilar
Artikkelside
kalibrere
kalibrera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
justere
Døme
vi må kalibrere innsatsen etter behovet
kontrollmåle
kaliberet
på eit skytevåpen
justere eit måleinstrument mot ein normal slik at det måler rett
Døme
kalibrere vekta
justere innstillingane på eit apparat for best mogleg resultat
Døme
vi må kalibrere den nye tv-en før vi tek han i bruk
Artikkelside
monitor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘person som minner om, varslar’, av
monere
‘minne på’
Tyding og bruk
tv-mottakar brukt mellom anna til biletkontroll i studio og til overvaking av offentlege stader
elektro-mekanisk komponent i utstyr som syner resultat og varslar om avvik
Døme
monitoren registrerer blodtrykk og puls
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100