Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 51 oppslagsord

tuta øyra fulle

Tyding og bruk

ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg;
Sjå: tute
Døme
  • han fekk tuta øyra fulle med reklame

ikkje tørr bak øyra

Tyding og bruk

(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen;
Sjå: øyre

hermetisk

adjektiv

Opphav

av fransk hermétique, av mellomalderlatin hermeticus; etter namnet til guden Hermes Trismegistos, grunnleggjaren av alkymien og kunsten å gjere kar lufttette med hjelp av magiske segl

Tyding og bruk

  1. om matvare: konservert med å vere sterilisert og nedlagd i lufttett boks eller liknande
    Døme
    • hermetiske grønsaker;
    • hermetisk makrell;
    • hermetisk frukt
  2. som ikkje lèt noko kome inn;
    fullstendig avstengd
    Døme
    • piggtrådgjerde og hermetiske sperringar;
    • leve i ei lukka, hermetisk verd
    • brukt som adverb
      • dører og vindauge var hermetisk lukka;
      • bygget er hermetisk stengt;
      • ho lukka øyra hermetisk for alle formaningar

hare 2

hara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hara ‘sjå stivt eller morskt’

Tyding og bruk

  1. stå og glane utan ord eller tanke
    • hare og jare
  2. i uttrykk:
    • hare øyraeinlyde, reise øyra

ekorn, ikorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt íkorni

Tyding og bruk

liten, raudbrun gnagar med lang, buskete hale og hårduskar på øyra;
Sciurus vulgaris

øyrepynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pynt, smykke til å ha i øyra

øyrevarmar, øyrevermar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(strikka) breitt band til å ha rundt hovudet eller bøygd metallband med rundvorne klaffar av ty i endane til å spenne over hovudet for å verne øyra mot kulde

øyre-

i samansetning

Opphav

av øyra

Tyding og bruk

som gjeld øyra

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

øyreklåe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klåe i øyra;
òg i overført tyding: nyfikne, forvitenskap etter å høyre noko