paratagme
substantiv intetkjønn
Uttale
paratagˋmeOpphav
av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; se para-Betydning og bruk
i språkvitenskap: forbindelse av sideordnede setningsledd der hvert av leddene kan ha samme funksjon (1) i setningen som hele forbindelsen;
parataktisk forbindelse;
Eksempel
- i setningen ‘Per, Ola og Kari gikk hjem’ er ‘Per, Ola og Kari’ et parartagme