Nynorskordboka
tørrete, turrete
tørreta, turreta
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tørretaå tørrete | tørret | tørråt | har tørrete | tørret! |
å turretaå turrete | turret | turråt | har turrete | turret! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tørreten + substantiv | tørrete + substantiv | den/det tørretne + substantiv | tørretne + substantiv | tørretande |
turreten + substantiv | turrete + substantiv | den/det turretne + substantiv | turretne + substantiv | turretande |