Nynorskordboka
strile
strila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strilaå strile | strilar | strila | har strila | stril!strila!strile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strila + substantiv | strila + substantiv | den/det strila + substantiv | strila + substantiv | strilande |
Opphav
kanskje samanheng med strid (1Tyding og bruk
slite, streve, ta i
Døme
- strile og ro i motvind