Nynorskordboka
forfarast
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å forfarast | forferst | forfórst | har forfarest |
Opphav
av forfareTyding og bruk
forfalle (1), ta skade, gå til grunne
Døme
- la husa forfarast
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å forfarast | forferst | forfórst | har forfarest |