tilfreds
adjektiv
Opphav
lavtysk tovrede(n), egentlig ‘(gå over) til fred’Betydning og bruk
Eksempel
- være tilfreds med avisomtalen, seg selv, tilværelsen;
- ha en tilfreds mine
Faste uttrykk
- stille tilfredsoppfylle (noens) forventninger, krav, ønsker eller lignende