Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1055 treff
Bokmålsordboka
540
oppslagsord
La
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
lantan
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
rettighet, lovlig krav
Eksempel
kreve sin
rett
;
stå på
retten
sin
;
ha
rett
til pensjon
;
alle har
rett
til arbeid
;
være i sin gode
rett
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
stemmerett
vederlag
,
fyllest
Eksempel
gjøre
rett
for maten
rettferdighet
Eksempel
kjempe for
rett
og rettferdighet
;
med en viss
rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
få rett i noe
;
gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
gjeldende
rett
;
lov og
rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Eksempel
møte for
retten
;
retten
avsa kjennelse
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhørsrett
høyesterett
Faste uttrykk
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
komme til sin rett
Betydning og bruk
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
;
Se:
rett
Eksempel
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
Artikkelside
passere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘skritt’
Betydning og bruk
gå, dra forbi eller gjennom
Eksempel
passere målstreken
;
de må passere bommen hver dag
;
kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
se bort fra
;
bli akseptert
;
overse
Eksempel
slurv og dårlig arbeid får passere
;
det fins normer for hva som kan passere
legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
Eksempel
klokka passerte halv tolv
;
hun har passert de sytti
;
nedre aldersgrense er passert
;
ordreboka har passert fem milliarder kroner
skje, hende
Eksempel
en nedtegnelse av hva som har passert
bli behandlet
Eksempel
en rekke lovforslag passerte Stortinget i går
Faste uttrykk
la passere
se gjennom fingrene med
;
godta
la oppsiktsvekkende uttalelser passere
passere revy
bli oppfrisket i minnet
eit liv passerer revy
Artikkelside
la seg bruke
Betydning og bruk
la seg utnytte
;
Se:
bruke
Eksempel
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
brygg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brygge
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er under brygging,
eller
som er brygget
Eksempel
la oss smake på
brygget
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
bringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bringen
Betydning og bruk
bære med seg
;
ha med seg
Eksempel
bringe
varer
;
tøy hentes og
bringes
;
båten bringer folk til byen
la noen få tilgang til
;
legge fram
Eksempel
bringe påstandene videre
;
avisene brakte en reportasje fra møtet
;
bringe
nye momenter inn i en sak
;
hun brakte saken inn for domstolene
;
ingen vet hva framtiden vil
bringe
få til å komme i en viss tilstand
Eksempel
bringe
noe i orden
;
bringe saken nærmere en løsning
;
bringe balanse i regnskapet
;
hun brakte dem til taushet
være årsak til
;
føre med seg
;
framkalle
Eksempel
bringe
ulykke
Artikkelside
brifing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
brife
(1)
noen
;
forhåndsorientering,
instruksjon
Eksempel
soldatene fikk en grundig
brifing
før de la ut på kolonnekjøring
det å kjekke seg
;
brife
(2)
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
Nynorskordboka
515
oppslagsord
La
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
lantan
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
passere
passera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
gå, fare forbi eller gjennom
Døme
passere i 70 kilometers fart
;
dei passerer bomstasjonen kvar dag
;
passere ei bru
;
passere målstreken
sjå bort frå
;
bli akseptert
;
oversjå
Døme
desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
ho passerte dei sytti
;
klokka passerte tolv
;
vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
framlegget har passert Stortinget
Faste uttrykk
la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
la seg bruke
Tyding og bruk
la seg utnytte
;
Sjå:
bruke
Døme
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
breste
3
III
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘la breste, smelle med noko’
Tyding og bruk
lage
eller
få brest i
Døme
breste eit sidebein
få mjølk til å
breste
(
2
II
, 10)
Artikkelside
bringe
3
III
bringa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bringen
Tyding og bruk
bere med seg
;
ha med seg
Døme
bringe varer
;
dei bringar med seg gåver
la nokon få tilgjenge til
;
leggje fram
Døme
bringe fram ny kunnskap
;
bringe bodskapen ut
;
klagene er bringa inn til styremaktene
få i ei viss stode
Døme
bringe i ulykka
;
bringe på fote
;
bringe folk i tryggleik
;
tiltaka bringa inflasjonen ned
vere årsak til
;
føre med seg
;
valde
(
2
II)
Døme
bringe lykke
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Prokrustes
, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut
eller
kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga
Tyding og bruk
strengt system
;
tvangsstode
,
tvangssituasjon
Faste uttrykk
leggje på/i prokrustesseng
tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100