Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
230 treff
Nynorskordboka
230
oppslagsord
vel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
gagn
,
beste
(
4
IV)
Døme
tenkje berre på sitt eige
vel
;
ve og
vel
–
sjå
ve
(
2
II)
velforeining
Døme
det er møte i
velet
i kveld
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
tyding
1–7, trykklett i
tyding
8–10
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
godt,
bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
vel møtt!
vel heim!
gjere vel
–
gjere ei god gjerning
;
gjer så vel!
–
ver så god!
kome vel med
;
det er vel og bra
nøye
(
2
II)
, omhugsamt
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
tydeleg
,
skilleg
Døme
høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry
eller
strev
Døme
dei kunne vel ha gjort det
rikeleg
;
fullt ut;
jamfør
òg
så vel som
Døme
kåpa var vel lang
;
godt og vel 50 hl sild
;
50 hl og vel så det
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok,
truleg
,
venteleg
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel aldri nypresten?
Faste uttrykk
måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
velje
velja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Tyding og bruk
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
slå inn på, satse på
;
ta, leite, peike, nemne ut
;
preferere
Døme
velje å bli fagarbeidar, lærar
;
ha mykje å velje i, mellom
;
velje med omhug
;
velje ut det beste
;
velje feil, rett
om fleire personar, grupper
og liknande
: peike ut ved røysting
Døme
velje nytt styre, ny formann
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
Faste uttrykk
velje bort
la vere å velje
;
velje noko anna enn
løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
det er berre å velje og vrake frå menyen
;
du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
Artikkelside
lenge
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengi
, av
lang
Tyding og bruk
(i) lang tid
Døme
vare lenge
;
det er lenge å vente
;
lenge før
;
lenge etter
;
dei har ikkje vore her på lenge
;
for lenge sidan
;
dei venta både lenge og vel
Faste uttrykk
ha lenge att/igjen
ha lang tid att å leve
han har ikkje lenge att
;
dei trudde dei hadde lenge igjen
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúmr
Tyding og bruk
rommeleg
(1)
;
vid
(
2
II)
;
lang
(
2
II
, 4)
Døme
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
brukt som
adverb
: godt og vel
Døme
romt hundre deltakarar
open
,
fri
(
2
II)
Døme
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Døme
segle i rom vind
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
teoretisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
, frå
gresk
Tyding og bruk
som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar
;
til skilnad frå
praktisk
(1)
Døme
eit reint teoretisk omgrep
;
finne ei teoretisk forklaring
som gjeld
teorien
i eit fag, ein kunst
eller
ein vitskap
Døme
teoretisk fysikk
;
ha både teoretisk og praktisk røynsle
som er usannsynleg, men mogleg
;
tenkjeleg
(2)
,
potensiell
Døme
teoretisk kunne det vel la seg gjere
;
vona om å finne dei var no reint teoretisk
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100