Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
232 treff
Nynorskordboka
232
oppslagsord
vel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
gagn
,
beste
(
4
IV)
Døme
tenkje berre på sitt eige
vel
;
ve og
vel
–
sjå
ve
(
2
II)
velforeining
Døme
det er møte i
velet
i kveld
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
tyding
1–7, trykklett i
tyding
8–10
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
godt,
bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
vel møtt!
vel heim!
gjere vel
–
gjere ei god gjerning
;
gjer så vel!
–
ver så god!
kome vel med
;
det er vel og bra
nøye
(
2
II)
, omhugsamt
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
tydeleg
,
skilleg
Døme
høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry
eller
strev
Døme
dei kunne vel ha gjort det
rikeleg
;
fullt ut;
jamfør
òg
så vel som
Døme
kåpa var vel lang
;
godt og vel 50 hl sild
;
50 hl og vel så det
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok,
truleg
,
venteleg
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel aldri nypresten?
Faste uttrykk
måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
velje
velja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Tyding og bruk
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
slå inn på, satse på
;
ta, leite, peike, nemne ut
;
preferere
Døme
velje å bli fagarbeidar, lærar
;
ha mykje å velje i, mellom
;
velje med omhug
;
velje ut det beste
;
velje feil, rett
om fleire personar, grupper
og liknande
: peike ut ved røysting
Døme
velje nytt styre, ny formann
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
Faste uttrykk
velje bort
la vere å velje
;
velje noko anna enn
løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
det er berre å velje og vrake frå menyen
;
du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
så
3
III
,
so
1
I
konjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
han er bortreist, så han kan ikkje kome
;
du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel
Faste uttrykk
så det så
brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
du kan ikkje bevise noko. Så det så!
Artikkelside
pigge
1
I
pigga
verb
Vis bøying
Opphav
av
pigg
(
1
I)
Tyding og bruk
skuve seg fram med stav(ar) med pigg
Døme
ho pigga kjelken over mål i god fart
gå
(
1
I
, 1)
Døme
det er vel snart på tide å pigge heim
setje piggar i noko
Døme
pigge vinterdekka
bryte stein, asfalt
eller liknande
ved hjelp av ein spiss reiskap
Faste uttrykk
pigge av
stikke av
;
bli borte
sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram
Artikkelside
notabene
2
II
adverb
Opphav
av
latin
nota
‘merk’ og
bene
‘vel’
Tyding og bruk
vel å merke, legg godt merke til
;
forkorta
NB
Døme
ripsbær kan ein koke gelé av, notabene før dei er fullmogne
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
havarilomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
tileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
;
leiaren har stukke fortenesta i eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
gaum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gaumr
;
samanheng
med
gå
(
2
II)
Tyding og bruk
ans
(1)
,
akt
(
2
II
, 1)
,
merksemd
Døme
lese boka med gaum
Faste uttrykk
gje gaum på
leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten briller
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
;
vi fer og ser den nye utstillinga
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
treffe
(1)
, møte
;
vere saman med
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemt synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
leggje positivt merke til
;
vise forståing,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
Faste uttrykk
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllupet?
sjå an
vurdere noko er tid føre ein gjer ein avgjerd
;
tenke nærare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan er vekke
;
ho ser etter tantabarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
jeg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sedd seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemt framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 24
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100