Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vegstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

institusjon som (bygging og vedlikehald av) offentlege vegar høyrer inn under

Døme

Statens vegstell

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å stelle (2, 1);
arbeide med å halde i orden;
pass (4, tilsyn
Døme
- pass og stell av barn;
- plantene skal ha rett stell for å trivast;
- han tek seg av stellet i fjøset
- - barnestell
  - fjøsstell
  - hagestell
orden, skikk
Døme
- få stell på noko;
- det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
i ord som dokkestell, koppestell og understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;
verk (2, 5);
i ord som helsestell, skulestell, vegstell

Faste uttrykk

for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman;
heile stasen
på stell
- i orden
  alt er på stell hos oss
- rusk, tullete, forvirra;
  på styr
  er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
- offentleg administrasjon
  bli vald inn i styre og stell
- arbeid, verksemd, virke
  ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

veglovgjeving, veglovgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lovgjeving (2) som gjeld vegstell