Avansert søk

55 treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

vanske 2

vanska

verb

Opphav

samanheng med vand (2

Tyding og bruk

Døme
  • vanske maten

vanske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vand (2

Tyding og bruk

noko som er vanskeleg eller komplisert;
vanskeleg situasjon;
Døme
  • dei er komne i økonomiske vanskar;
  • eg har møtt ein del vanskar i livet;
  • elevane laga vanskar for læraren;
  • vi må vinne over vanskane

taleforstyrring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;

talevanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;
Døme
  • slite med språk- og talevanskar;
  • få talevanskar etter eit slag

vande 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vandi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ingen vande
  2. Døme
    • kome i vande

støytestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanskegrad

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

nivå for kor krevjande noko er
Døme
  • oppgåvene har ulik vanskegrad;
  • turen har høg vanskegrad

tolkingsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vanske med å tolke;
definisjonsproblem

utfordring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta imot utfordringa om å springe maraton
  2. noko som krev kamp og innsats for å greie eller få bukt med;
    Døme
    • ungdomsproblema er ei utfordring for oss alle;
    • sjå på vanskane som ei utfordring;
    • stå framfor ei utfordring

trøbbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trouble; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. noko som gjer noko vanskeleg;
    bry (1, vanske, problem
    Døme
    • lage trøbbel for nokon;
    • ha trøbbel med bilen
  2. risikabel eller farleg situasjon
    Døme
    • havne i trøbbel på byen;
    • dei folka betyr trøbbel