Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
utskild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
danna og send ut
;
utsondra
Døme
utskilde avfallsstoff
skild frå ei større eining
Døme
ei utskild tomt
Artikkelside
sær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sér
, opphavleg ‘for seg, særskild’,
dativ
av
refleksivt
pronomen
sik
Tyding og bruk
som merkjer seg ut
;
eigen, rar
;
spesiell
Døme
det var eit
sært
tilfelle
;
ha
sære
meiningar
;
vere
sær
av seg
vanskeleg og gjere til lags
;
furten, grinete
Døme
vere sær og vanskeleg
brukt som adverb: for seg sjølv
;
særskilt, utskilt
Døme
eg kan ikkje få det
sær
;
leggje noko
sær
Artikkelside
urea
substantiv
ubøyeleg
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
gresk
;
samanheng
med
urin
Tyding og bruk
sluttprodukt ved nedbryting av nitrogenhaldige stoff i kroppen (danna i levra og utskilt i urinen)
Artikkelside
avfallsstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg i fysiologi: stoff som er utskilt
Døme
skilje kroppen av med avfallsstoff
Artikkelside