Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin; samanheng med tur (

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid

Artikkelside

søndagsarbeid, sundagsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid om søndagen

Døme

helsearbeidarar har turnus og søndagsarbeid

Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur ( og turnus

Tyding og bruk

vere med i turnering
reise på turné
Døme
- gruppa turnerer i Nord-Noreg
forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Døme
- turnere svaret, replikken med stort vidd
snu på eller meistre elegant
Døme
- turnere situasjonen
husere, herje, bråke (2, bale
Døme
- det er fælt kor de turnerer

Artikkelside