Avansert søk

134 treff

Nynorskordboka 134 oppslagsord

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd eller gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

straffebod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lov eller forskrift som gir grunnlag for bruk av straff

strafferamme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedre og øvre grense for fastsetjing av straff for eit brotsverk

sone straffa si

Tyding og bruk

sitje i fengsel;
bøte for ei misferd;
Sjå: straff

straffskuldig, straffskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

som har gjort noko strafflagt;
skuldig til straff

straffri, straff-fri

adjektiv

Tyding og bruk

friteken for straff

straffesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak som gjeld idøming av straff for brotsverk;
til skilnad frå sivilsak

strafferunde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)

strafferettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld strafferett
Døme
  • saka er strafferettsleg forelda;
  • strafferettslig reaksjon

Faste uttrykk

  • strafferettsleg tilrekneleg
    som kan idømast straff
  • strafferettsleg utilrekneleg
    som ikkje kan idømast straff grunna psykisk sjukdom