Nynorskordboka
påskjøning, påskjønning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei påskjøning | påskjøninga | påskjøningar | påskjøningane |
| ei påskjønning | påskjønninga | påskjønningar | påskjønningane |
Tyding og bruk
det å påskjøne;
ros, gåve, medalje eller liknande