Nynorskordboka
påskjøning, påskjønning
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei påskjøning | påskjøninga | påskjøningar | påskjøningane |
ei påskjønning | påskjønninga | påskjønningar | påskjønningane |
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei påskjøning | påskjøninga | påskjøningar | påskjøningane |
ei påskjønning | påskjønninga | påskjønningar | påskjønningane |