Avansert søk

63 treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • stemme gitaren;
    • stemme eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje

stemme 3

stemma

verb

Opphav

norrønt stemma

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stemme blod
  2. Døme
    • stemme føtene mot noko

stemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lyd som kjem frå taleorgana til menneske;
    Døme
    • høyre ei kjend stemme;
    • han skjelv i stemma;
    • ei indre stemme
  2. (person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong eller samspel;
    Døme
    • korverk med fire stemmer
  3. votum som blir gjeve ved val eller avstemming;
    Døme
    • gje si stemme på valdagen;
    • telje stemmer;
    • bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa

Faste uttrykk

  • gje stemme til
    • formidle på vegner av (nokon)
      • gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
    • seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm;
      stemmeleggje
      • skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene

treff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å treffe (2)
    Døme
    • ho skaut og det vart treff
  2. Døme
    • møtast ved eit merkeleg treff
  3. det å møtast, treffast;
    Døme
    • reise på treff
  4. i IT: eining med informasjon som stemmer overeins med eit søk (2, 3)
    Døme
    • få treff i databasen til sjukehuset;
    • arkivet gjev ingen treff på det aktuelle namnet

transkjønna

adjektiv

Tyding og bruk

som har ein kjønnsidentitet som ikkje stemmer med kjønnet som vart registrert ved fødselen;
jamfør transperson
  • brukt som substantiv:
    • han er talsperson for dei transkjønna

trans

adjektiv

Tyding og bruk

som har ein kjønnsidentitet som ikkje stemmer med det kjønnet som vart registrert ved fødselen;
Døme
  • ein trans vokalist;
  • kjærasten min er trans

forretningsmessig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stemmer overeins med det som er brukeleg eller hensiktsmessig i forretningsverksemd
    Døme
    • drive noko på forretningsmessig basis;
    • den forretningsmessige sida av saka
  2. som framstår sakleg og formell;
    Døme
    • leggje an ei forretningsmessig tone;
    • utstråle ei forretningsmessig haldning
    • brukt som adverb:
      • opptre forretningsmessig

Faste uttrykk

  • forretningsmessig drift
    drift basert på lønnsemd

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

ugle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ugla

Tyding og bruk

rovfugl i ordenen Strigiformes med stort og rundt hovud, store auge og kort, krumt nebb

Faste uttrykk

  • klok som ei ugle
    svært klok
  • ugler i mosen
    noko mistenkjeleg;
    noko som ikkje stemmer

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • røkje etter
    prøve å få greie på;
    granske, undersøkje
    • eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
    • han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
  • røkje seg
    ta vare på seg sjølv;
    greie seg sjølv
    • kyrne røkjer seg sjølv;
    • han hadde tid til å røkje seg sjølv