Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

spanar

substantiv hankjønn

Opphav

av spane (1

Tyding og bruk

person som spanar (1;
person som held auge med nokon i løynd;
Døme
  • politiet hadde spanarar ute under demonstrasjonen
Artikkelside

spane 1

spana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå svensk; samanheng med spane (2

Tyding og bruk

vere på utkik (på ein offentleg stad);
Døme
  • politiet spanar i narkotikamiljøet
Artikkelside

spane 2

spana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spenja ‘dra, lokke’

Tyding og bruk

Artikkelside

spaningspatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politipatrulje som spanar (1;
Artikkelside

spaningsgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

politipatrulje som spanar (1;
Artikkelside