Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

smeltedigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldfast digel til å smelte metall i

Døme

ein smeltedigel med flytande masse

Faste uttrykk

i smeltedigelen
under endring eller omskaping

i smeltedigelen

Tyding og bruk

òg: bli heilt endra el. omskapt;

Sjå: smeltedigel

smeltedeigle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

digel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt digull; truleg påverka av latin tegula ‘lerpotte’

Tyding og bruk

kar til å smelte metall i;

jamfør smeltedigel

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av mellomalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Tyding og bruk

lite kokekar med skaft eller handtak