Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
skrå
5
V
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
skrå
(
4
IV)
Døme
skrå kantane på noko
gå i skrå retning
Døme
skrå over vegen
skråne
(
2
II)
lendet skrådde litt
Artikkelside
skrå
6
VI
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bruke
skrå
(
3
III)
;
tyggje tobakk
Artikkelside
skrå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
skrå
(
3
III)
Tyding og bruk
(metall)plate til skoning
låsplate
Artikkelside
skrå
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrá
eigenleg
‘tørt skinnstykke’
Tyding og bruk
lapp, stykke av (hardt) skinn
eller
lêr
;
gammal skinnsko
Døme
dra skrærne
–
dra føtene etter seg
særleg
i norrøn tid: skinn-
eller
pergamentstykke med oppskrivne lover, vedtekter
og liknande
;
liste
(
1
I)
;
lov(samling),
vedtekt
Døme
hirdskrå
Artikkelside
skrå
3
III
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
schrat
‘avskore stykke’ av
schraden
‘skjere’
Tyding og bruk
avskore stykke av skråtobakk til å tyggje på
;
buss
(
3
III)
Døme
ta seg ei skrå
;
tyggje skrå
Artikkelside
skrå
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
schrat
av
schraden
;
sjå
skrå
(
3
III)
Tyding og bruk
hall
(
5
V)
,
skeiv
,
skå
(
2
II)
Døme
den skrå linja på teikninga syner døra
Faste uttrykk
på skrå(s)
på skeive, snei
Artikkelside
pult
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pulpitum
‘tribune’
Tyding og bruk
møbel i form av bord til å arbeide på,
til dømes
når ein skal lese eller skrive
;
skrivebord
Døme
læraren bad elevane om å setje seg ved pultane
som etterledd i ord som
kontorpult
lesepult
miksepult
om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevane på skulen
skrå kasse som blir brukt til underlag på eit bord når ein skal lese
eller
skrive
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
møne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿnir
;
samanheng
med
man
Tyding og bruk
kant der to skrå takflater støyter saman
;
takrygg
,
raust
(
1
I)
Døme
fuglen sat oppe på mønet
cirkumfleks
(1)
Artikkelside
krysse
1
I
kryssa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kruzen
Tyding og bruk
merkje av med eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
krysse av i den rette ruta
;
krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
leggje eller få i kryss
;
krosse
(3)
Døme
krysse beina
;
eg kryssa skia og stupte framover i snøen
gå (på skrå) over
;
skjere
(
3
III
, 5)
Døme
krysse vegen
;
vegane kryssar kvarandre
;
krysse kursen til eit anna fartøy
;
skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
om tog: møtast og passere kvarandre
Døme
toga kryssar på Otta
segle over eit hav eller havstykke
Døme
dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
segle på kryss og tvers mot vinden
Døme
krysse seg fram
patruljere
Døme
kystvakta kryssar utanfor kysten
pare individ av ulike arter eller rasar
Døme
krysse to sauerasar
i
overført tyding
: dra eller gå i ulike retningar
;
kome i vegen for
Døme
dette kryssar planane mine
brukt som adjektiv
ha kryssande interesser
Faste uttrykk
krysse fingrane for
ynskje hell for
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100