skake
skaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt skakaTyding og bruk
- riste hardt;støyte, skubbe att og fram
- huset skaka i stormen;
- ho tok gutfanten i kragen og skaka han
- opplevinga skaka henne
- i presens partisipp:
- ei skakande hending;
- skake av stad i ei kjerre;
- skake i hop
Faste uttrykk
- skake oppskremme opp; ause opp nybryggja øl
- skake segskubbe lemene el. kroppen hit og dit