Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk, av gêne, ‘pine’

Tyding og bruk

vere til bry;
plage
Døme
  • nybygga sjenerer naboane;
  • røyken skjenerte henne ikkje
  • brukt som adjektiv:
    • ein sjenerande vind øydela hopprennet

Faste uttrykk

  • sjenere seg
    vere eller kjenne seg brydd
    • ikkje sjenere seg for noko
Artikkelside

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • varmen plagar meg;
  • ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

  • plage livet av nokon
    vere til stor sjenanse for nokon
    • han plagar livet av henne med historiene sine
Artikkelside

sjenert

adjektiv

Opphav

av sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • ein sjenert liten gut;
  • vere overlag sjenert
Artikkelside

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

sjenanˊgse eller  sjenanˊse

Opphav

av sjenere

Tyding og bruk

  1. det å sjenere seg;
    Døme
    • lide av sjenanse
  2. Døme
    • vere til sjenanse
Artikkelside

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

frå fransk; samanheng med sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • vere til gêne for nokon
Artikkelside

forulempe

forulempa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

forgripe seg på;
vere lei mot
Døme
  • dei kjende seg forulempa;
  • det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann
Artikkelside