Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

sivil 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av sivil (2

Tyding og bruk

vanlege klede;
til skilnad frå uniform (1
Døme
  • soldatane fekk gå i sivil

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgarleg’; av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. utan tilknyting til militæret (1
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
  2. ikkje i uniform
    Døme
    • gå i sivile klede
  3. som ikkje gjeld kriminalitet
    Døme
    • ei sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

sivilsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak som ikkje handlar om strafferett;
sivil rettssak;
til skilnad frå straffesak

sivilist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sivil (2

Tyding og bruk

person som ikkje er knytt til militæret;
sivilperson;

sivilisere

sivilisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin civilis; jamfør sivil (2

Tyding og bruk

oppsede til høgare kultur og utviklingsnivå;
jamfør sivilisert

sivil ulydnad

Tyding og bruk

det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp;
Sjå: sivil, ulydnad

ulydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ulydig;
Døme
  • vise grov ulydnad;
  • militær ulydnad

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

åstad

substantiv hankjønn

Opphav

av å (4, opphavleg ‘på stad(en)'

Tyding og bruk

  1. i jus: stad der eit brotsverk har gått føre seg
    Døme
    • forbrytaren hadde sletta ut alle spor på åstaden
  2. i jus: stad som det er tvist om i ei sivil rettssak
  3. stad der noko har hendt
    Døme
    • Afrika har vore åstaden for ei rik og mangfelt utvikling