Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rige

riga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt riga

Tyding og bruk

svaie til ymse sider;

 4

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med rige

Tyding og bruk

kornstaur (med kornband)

rikke

rikka

verb

Opphav

same opphav som vrikke; jamfør rige

Tyding og bruk

  1. røre, lee, flytte
    Døme
    • rikke på seg;
    • sleden rikka seg ikkje;
    • dei kunne ikkje rikke steinen
  2. i overført tyding: få til å endre meining
    Døme
    • ho var sta og ikkje til å rikke