Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
53 treff
Nynorskordboka
53
oppslagsord
rest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
restere
Tyding og bruk
det som er
eller
blir att av noko
;
leivning
,
slump
(3)
Døme
restar frå middagsbordet
;
restar av ein mur
;
resten vart betalt seinare
;
han sov resten av natta
;
bli til rest
Faste uttrykk
stå til rest
vere ubetalt
vere til rest
vere til overs
foreldra dekte det som var til rest
;
det som blir til rest, må kommunen dekkje
Artikkelside
av same ulla
Tyding og bruk
av same (tvilsame) slaget
;
Sjå:
ull
Døme
ho er av same ulla som resten av familien
Artikkelside
ull
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ull
Tyding og bruk
hår på
eller
av sau (og visse andre dyr)
Døme
klippe ulla av sauen
som etterledd i ord som
angoraull
lammeull
saueull
garn, stoff eller plagg som er laga av
ull
(1)
Døme
eg vil strikke genseren i ull
;
når det er kaldt, må ein kle seg i ull
brukt som etterledd i samansetningar som nemner masse av hår, trådar
eller
fibrar som liknar på
ull
(1)
som etterledd i ord som
bomull
myrull
steinull
Faste uttrykk
av same ulla
av same (tvilsame) slaget
ho er av same ulla som resten av familien
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
Artikkelside
forresten
,
for resten
adverb
Opphav
av
for
(
5
V)
og
rest
;
opphavleg
med
tyding
‘når det gjeld resten’
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje eit tillegg eller
innskot
(4)
:
dessutan
, ved nærmare ettertanke,
apropos
(
1
I)
Døme
eg kan ikkje, og
forresten
er det ikkje mi sak
;
det kan
forresten
vere
;
eg må visst
forresten
gå
;
forresten
, kjem du i kveld?
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Døme
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Døme
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Døme
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Faste uttrykk
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
sokkete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om hest: som har annan farge på føtene enn på resten av kroppen
;
jamfør
sokk
(2)
med
sokkar
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
prefiks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
praefigere
‘feste framfor’
Tyding og bruk
førestaving
;
førefeste
;
jamfør
affiks
,
infiks
og
suffiks
Døme
prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
Døme
i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret
som etterledd i ord som
utanlandsprefiks
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
god, bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
gjere vel
;
kome vel med
;
alt vel med dere?
nøye
(
2
II
, 2)
, omhugsam
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
fullt ut
;
heilt klart
;
god
(12)
Døme
det veit eg så vel
;
sjå noko vel
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i overkant (av)
;
altfor
(1)
,
dryg
(4)
Døme
dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg
;
filmen var litt vel lang
;
eg er vel tretti år no
;
det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok,
truleg
(2)
,
venteleg
(2)
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
vel heim i morgon!
vel blåst!
vel overstått bursdag!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne
;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad
;
like
(
4
IV
, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn
;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside
så vel som
Tyding og bruk
like fullt som
;
i tillegg til
;
Sjå:
vel
Døme
filmen er morosam for barn så vel som vaksne
;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100