Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør replisere

Tyding og bruk

  1. ytring, svar, stutt innlegg i eit ordskifte
    Døme
    • vere kjapp i replikken;
    • kome med ein drepande replikk
  2. ein av fleire ytringar som ein skodespelar har i eit teaterstykke, i ein film eller liknande
    Døme
    • morosame scener og replikkar
  3. kopi av kunstverk laga av kunstnaren sjølv;
    jamfør replika
  4. i jus: andre innlegget til saksøkjaren i ei rettssak;
    jamfør duplikk

tankestrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

teikn (–) som mellom anna blir brukt til å markere strekning, intervall, pause, innskot eller replikk
Døme
  • ho var 20–30 år gammal;
  • reise Alta–Tromsø;
  • dei er ferdige no – heldigvis

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

vittig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

morosam, ordhitten
Døme
  • ein vittig fyr;
  • eit vittig hovud;
  • ein vittig replikk

ugløymande

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kan gløyme;
som aldri blir gløymd;
Døme
  • ein ugløymande føregangsmann;
  • ein ugløymande replikk;
  • det vart eit ugløymande møte

tilsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. replikk til eit debattinnlegg;
    Døme
    • gje eit tilsvar til eit usakleg innlegg
  2. i jus: skriftleg svar frå ein saksøkt på stemning frå saksøkjar

sluttreplikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avsluttende replikk;

platityde

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plat ‘flat’

Tyding og bruk

platt, flau ytring eller replikk;
simpelt uttrykk

plattheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

platt (1), flau ytring eller replikk

boble 1

substantiv hokjønn

Opphav

av boble (2

Tyding og bruk

  1. gass- eller luftblære, særleg i vatn
    Døme
    • bobler i kokande vatn
  2. plass for replikk til figur i ein teikneserie forma som ei boble (1, 1);
    jamfør snakkeboble
  3. i overført tyding: tilstand eller situasjon som gjev store voner om økonomisk vinning;
    jamfør bustadboble
    Døme
    • distriktsetableringa vart bobla som sprakk
  4. i overført tyding: tilstand som blir opplevd eller oppfatta som isolering frå omverda
    Døme
    • leve i si eiga boble
  5. i fleirtal: musserande vin
    Døme
    • eit glas med bobler