Avansert søk

122 treff

Nynorskordboka 122 oppslagsord

redd

adjektiv

Opphav

norrønt hræddr, av hræða ‘skremme’

Tyding og bruk

som kjenner frykt;
ottefull, skremd, fælen
Døme
  • vere livande redd;
  • gjere barna redde;
  • den redde mannen;
  • eg er redd du ikkje får det til

Faste uttrykk

  • vere redd for
    • ottast
      • dei er redde for ein overdriven reaksjon
    • ha omsut for;
      vere varsam med
      • ho er redd for pengane sine

redde

redda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre til ein trygg stad;
    berge
    Døme
    • redde nokon frå å drukne;
    • redde fjellreven frå å bli utrydda
  2. i ballspel: hindre at ballen går i mål
    Døme
    • redde eit straffespark

all slags

Tyding og bruk

som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
Sjå: slags
Døme
  • han var redd alle slags ormar;
  • alle slags kaker

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

få den store skjelven

Tyding og bruk

bli verkeleg redd, nervøs eller liknande;
Sjå: skjelv
Døme
  • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane

bobben

adjektiv

Tyding og bruk

  1. redd for små farar;
  2. stor på det;