Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

rapport

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør rapportere

Tyding og bruk

  1. melding om konkrete sakstilhøve i samband med ei hending, eit gjennomført oppdrag eller liknande
    Døme
    • skrive ein rapport;
    • gje rapport;
    • dei tok imot rapport
  2. mønstereining i vevnad, på tapet eller liknande

situasjonsrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rapport om situasjonen eller stoda
Døme
  • situasjonsrapport frå norsk forsking og høgare utdanning

utarbeide

utarbeida

verb

Tyding og bruk

setje saman eller lage noko gjennom (systematisk) tenking, analyse, planlegging og liknande;
arbeide ut, setje saman
Døme
  • utarbeide ein rapport;
  • kommunen har utarbeidd nye byggjeplanar
  • brukt som adjektiv:
    • ein nøye utarbeidd analyse

tankesmie

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk tankesmedja

Tyding og bruk

gruppe eller organisasjon som gjev innspel eller tilrådingar om politiske eller samfunnsmessige spørsmål;
Døme
  • tankesmia publiserte nyleg ein rapport om likestilling i arbeidslivet;
  • den liberale tankesmia arrangerte eit frukostmøte om skatt

skrivebordsskuffe

substantiv hokjønn

skrivebordsskuff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skuffe (1 i skrivebord til å ha dokument og skrivesaker i
    Døme
    • arkivmapper til skrivebordsskuffa
  2. tenkt stad der ei sak, ein idé, tekst eller rapport eller liknande blir lagt eller henta fram frå, avhengig av interesse

Faste uttrykk

  • skrive for skrivebordsskuffa
    skrive litterære tekstar utan tanke om å få dei utgjevne

rapportere

rapportera

verb

Opphav

av fransk rapporter

Tyding og bruk

  1. gje rapport (1) om noko;
    melde frå
    Døme
    • rapportere om brannfare;
    • pasientane rapporterte at dei ikkje vart betre av behandlinga
  2. om jakthund: kome attende til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærleiken

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordna
    • administrerande direktør rapporterer til konserndirektøren

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit syrgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel

fersk

adjektiv

Opphav

av lågtysk versch, norrønt ferskr; same opphav som frisk (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande;
    nyss hend, gjord eller tillaga;
    Døme
    • ferskt brød;
    • fersk mjølk;
    • ein fersk rapport;
    • ferske nyhende
  2. som ikkje er salt eller salta
    Døme
    • fersk fisk;
    • ferskt vatn
  3. urøynd, ny;
    Døme
    • han er fersk i jobben;
    • ho er fersk noregsmeister;
    • ferske namn i politikken

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet

årsrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rapport om ei verksemd for året som har gått

verdsbank

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: internasjonal bank som gjev lån og teknisk bistand til utviklingsland
Døme
  • ein rapport frå Verdsbanken