Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
presteskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
alle prestane i eit område
eller
i eit trussamfunn
;
prestestand
(2)
Artikkelside
borgarstand
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stand
(
3
III)
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
:
stand
(
3
III
, 1)
som femnde om særleg handelsfolk og handverkarar i byane
;
til skilnad frå
adel
,
bondestand
og
presteskap
Artikkelside
hierarki
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
mellomalderlatin
hierarchia
;
frå
gresk
‘styret til dei heilage’, av
hieros
‘heilag’ og
arkhein
‘leie, styre’
Tyding og bruk
organisasjon som er strengt ordna etter
rang
(
1
I
, 2)
Døme
vere på botnen av eit hierarki
kyrkjesystem organisert etter rang
;
presteskap
;
prestevelde
rangordning
Døme
det militære hierarkiet
Artikkelside
klerk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klerkr
,
gjennom
gammalengelsk
og
lågtysk
,
frå
mellomalderlatin
clericus
,
av
gresk
kleros
‘lodd’, opphavleg ‘presteskap valgt ved loddkasting’
;
jamfør
kleresi
Tyding og bruk
om eldre forhold: prestevigd person
;
medhjelpar for presten
om eldre forhold: skrivar, sekretær hos fyrste
Artikkelside
domkapittel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dom
(
2
II)
Tyding og bruk
presteskap ved ei katolsk domkyrkje
;
jamfør
kapittel
(3)
Artikkelside
geistleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
gæiˊstli
Opphav
av
lågtysk
eller
tysk
Geist
‘ånd’
Tyding og bruk
som gjeld trussamfunn
eller
presteskap
brukt som substantiv: prestevigd person
Artikkelside
klerus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
mellomalderlatin
clerus
‘presteskap’
;
frå
gresk
kleros
‘(vald ved) lodd(kasting)'
Tyding og bruk
prestestand
(2)
, dei geistlege
;
motsett
lekfolk
Artikkelside