Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
påteken
,
påtatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
sisteleddet
perfektum partisipp
av
ta
Tyding og bruk
som har vorte mål for åtak
Døme
han vart
påteken
av ransmenn
falsk
(
2
II)
,
unaturleg
,
uekte
Døme
eit påteke namn
;
eit påteke smil
Artikkelside
galgenhumor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
påteken humor i ein trengd og fortvilt situasjon
Døme
å skjemte med krisa si er rein galgenhumor
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i fare, i vanskar
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
dobbel
,
dobbelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
fransk
,
opphavleg av
latin
duplus
‘tofalda, dobbelt så stor’
;
av
duo
‘to’
Tyding og bruk
samansett av to like
eller
liknande delar
Døme
doble vindauge
;
koffert med
dobbel
botn
brukt som
adverb
brette arket dobbelt
som kan tolkast på to måtar
Døme
eit ord med dobbel tyding
to gonger så mykje
Døme
dobbel
pris
;
ha
dobbel
glede av noko
brukt som adverb
dobbelt så stor
;
vere dobbelt tragisk
brukt som substantiv
auke talet til det doble
brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka
i ord som
fleirdobbel
tredobbel
Faste uttrykk
dobbel bestemming
substantivfrase med både
determinativ
(
1
I)
(bestemmarord) og substantiv i bunden form
‘dette landet’ har
dobbel
bestemming
dobbel bokføring
bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
dobbel bunden form
dobbel bestemming
dobbel konsonant
to like konsonantar skrivne etter kvarandre
;
dobbelkonsonant
dobbel statsborgarskap
statsborgarskap
som gjev rettar og plikter i to land eller statar
dobbelt bokhald
bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
dobbelt opp
to gonger ei gjeven mengd
dei har dobbelt opp av alt
dobbelt tonelag
tonem
2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbel forstand
med to tydingar
korpset må i dobbel forstand vere med på notane
kome under dobbel eld
bli påteken, overfallen frå to kantar
sjå dobbelt
ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside