Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

overoppsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

øvste tilsyn
Døme
  • ha overoppsynet med eit arbeid

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
    1. massivt tre
      • ei list av heil ved
    2. heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
      • slike folk er heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    1. på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    2. i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

supervisor

substantiv hankjønn

Uttale

suˊpervaiser

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som har overoppsyn med noko;

det heile

Tyding og bruk

alt i hop;
Sjå: heil
Døme
  • ha overoppsyn med det heile

banemeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har overoppsyn med til dømes idrettsbane eller eit større stykke av jernvegsnettet

hushovmeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg om (eldre) utanlandske forhold: person som står i spissen for tenarane og har overoppsyn med hushaldet i eit herskapshus

inspektør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

person som har tilsyn eller overoppsyn med noko