Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

oreigne

oreigna

verb

Opphav

av or ( og eigne

Tyding og bruk

ekspropriere

ekspropriera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; av latin ex ‘ut’ og proprius ‘eigen’

Tyding og bruk

tvinge til å overføre eigedom eller liknande til det offentlege mot vederlag;

Døme

kommunen eksproprierte fleire mål av garden til utbygginga av skulen og idrettsanlegget

oreigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å oreigne;