Avansert søk

1413 treff

Nynorskordboka 1413 oppslagsord

opphavleg, opphaveleg

adjektiv

Opphav

norrønt upphafligr ‘som ein byrjar med’; jamfør opphav

Tyding og bruk

  1. som fanst i byrjinga;
    Døme
    • gå ut ifrå den opphavlege teksten
  2. brukt som adverb: frå først av;
    i byrjinga
    Døme
    • opphavleg var det 30 elevar i klassa, no er det berre 25

tsar

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk, opphavleg latin; same opphav som keisar

Tyding og bruk

om eldre forhold: fyrstetittel som hovudsakleg vart brukt i Russland

televisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- og visjon i opphavleg tyding ‘syn, det å sjå’

Tyding og bruk

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals

fliselin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk Vlieseline, frå Vlies'fåreskinn’, opphavleg varemerke

Tyding og bruk

tynt, klistrande stoff ein festar eller stryk på eit anna stoff for å gjere det stivare

såre 1

adverb

Opphav

av sår (2, opphavleg ‘smerteleg’

Tyding og bruk

i høg grad;
Døme
  • alt var såre godt;
  • eit såre vanskeleg emne;
  • ha såre liten verknad

Faste uttrykk

  • såre vel
    særs bra
    • alt er hyggjeleg og såre vel

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’, opphavleg ironisk på grunn av den beiske smaken på rota

Tyding og bruk

  1. etterledd i nemning for visse planter i søterotfamilien
  2. noko søtt;
    noko som gjer godt

skjema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå gresk ‘grunnriss, utkast’, opphavleg ‘haldning’

Tyding og bruk

  1. mønster (1), plan eller liknande for framgangsmåte eller gjennomføring av noko;
    system
    Døme
    • gjere noko etter eit fast skjema
  2. Døme
    • ho ligg føre skjemaet;
    • liggje etter skjema
  3. blankett med rubrikkar eller felt til å fylle ut
    Døme
    • skjemaet finst både på nynorsk og bokmål

skjelm 2

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelmer, opphavleg fleirtal av skolm

Tyding og bruk

skjelm 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘kadaver’

Tyding og bruk

Døme
  • det lurte ein skjelm i auga hans

Faste uttrykk

  • ein annan gang er ein skjelm
    det er ikkje sikkert at det kjem ein ny sjanse
  • gjere ein skjelm urett
    tru at nokon er verre enn dei er;
    ta feil av nokon