Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

omvelting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

djuptgripande endring;
Døme
  • ei tid med store omveltingar

verdsrevolusjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør revolusjon

Tyding og bruk

omvelting med verknad over heile verda

revolusjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør revolver

Tyding og bruk

  1. endring i regjeringsforma i eit land, gjord med makt av (grupper i) folket;
    til skilnad frå statskupp
    Døme
    • den russiske revolusjonen
  2. rask omvelting, gjennomgripande endring;
    til skilnad frå evolusjon
    Døme
    • revolusjon i samferdselssektoren

om-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt;
    i ord som omgang (1 og omringe
  2. på nytt, på ein ny måte;
    i ord som omskrive og omval
  3. over ende;
    i ord som omvelting
  4. med omsyn til;
    i ord som omtale (1

omstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å kaste på nytt (i kastekonkurranse eller liknande)
  2. det å endre;
    Døme
    • bråe omkast i eigarforhold

kollbytte, kollbøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1

Tyding og bruk

  1. det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    Døme
    • slå baklengs kolbytte;
    • bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
  2. i overført tyding: brå omvelting eller endring
    Døme
    • dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen